SPENNENDE: – Det er uten tvil mye spennende kunnskap som avdekkes om vaksineresponser for tiden, og det er fortsatt mye vi ikke vet, sier forsker Marton König ved Oslo universitetssykehus.
Foto: Øystein Horgmo, UiO / Montasje: Lasse MoePresenterer vaksinedata på MS-kongress
De første dataene fra den store, nasjonale NEVROVAX-studien publiseres under MS-kongressen ECTRIMS.
Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.
Annonse kun for helsepersonell
DAGENS MEDISIN (ECTRIMS): Den digitale MS-kongressen, ECTRIMS, går av stabelen virtuelt de kommende dagene. Flere MS-forskere er spent på data om sykdomsbegrensende MS-behandlinger – spesielt anti-CD20-behandlinger og fingolimod – og hvordan disse påvirker vaksinerespons hos pasienter med MS.
Det norske forskningsmiljøet deltar under kongressen med posteren som viser vaksineeffekt blant 473 pasienter med MS, sammenlignet med 627 friske individer.
Posteren finner du her under kongressplattformen, og søk på «P650».
Undersøker vaksineeffekt
NEVROVAX kartlegger vaksinerespons hos pasienter med MS.
Resultatene som presenteres under ECTRIMS av de norske forskerne, viser at pasienter som behandles med antistoffer mot CD20-B-celler (anti CD20-terapi som rituksimab, okrelizumab) eller sfingosin-1-fosfat reseptormodulatorer (S1P-modulatorer som fingolimod, ozanimod) har redusert produksjon av antistoffer etter vaksinering.
Annonse kun for helsepersonell
80 prosent og 82 prosent av pasientene som behandles med henholdsvis anti-CD20 terapi eller S1P-modulatorer har redusert antistoffproduksjon sammenlignet med friske mennesker. De fleste som bruker kladribin (92 prosent), alemtuzumab (97 prosent) eller natalizumab (97 prosent) målte normal antistoffproduksjon.
– Hvis en ikke finner antistoffdannelse etter koronavaksinering kan man likevel ha en klinisk verdifull beskyttelse, såkalt immunitet, sier Marton König, lege og forsker ved Nevrologisk avdeling, Oslo universitetssykehus.
Han forklarer at aktivering av T-lymfocytter også er en del av vaksineresponse.
– Vi vet foreløpig ikke nok om denne delen av vaksineresponsen hos pasienter med MS. Vi vet heller ikke hvor viktig denne delen av vaksineresponsen er for beskyttelse mot alvorlig sykdom.
Mye har skjedd
König viser til at det har skjedd mye siden fristen for å sende inn abstrakt til ECTRIMS, som var i mai 2021.
– NEVROVAX har i dag over 4000 deltakere. Den første publikasjonen – som omhandler vaksinerespons etter fullvaksinering av pasienter med MS – er nylig akseptert for publikasjon i Journal of Neurology, Neurosurgery og Psychiatry, og blir tilgjengelig for alle innen kort tid.
En artikkel om utvikling av antistoffer etter revaksinering (dvs. tredje vaksinedose eller andre for de som har gjennomgått covid-19) er også sendt inn og er under fagfellevurdering, mens analyser av aktivering av T-lymfocytter under/ etter fullvaksinering og revaksinering pågår.
– Det er uten tvil mye spennende kunnskap som avdekkes om vaksineresponser for tiden, og det er fortsatt mye vi ikke vet, forteller Marton König.
