Høna eller egget?

NORSKE FORSKERE vil teste ut legemiddelbehandling mot fedme hos ungdom i kombinasjon med diett og atferdsterapi. Målet er å finne en behandling i sjiktet mellom konservativ behandling, som livsstilsendring, og den mer ekstreme, fedmekirurgi, som allerede utføres på unge mellom 13 og 18 år ved Sykehuset Vestfold – i regi av studien 4XL. Legemiddelet som skal testes ut, ble godkjent for behandling av fedme i USA i juni i år, og etterspørselen har vært så enorm at produsenten gått tom.

Vil vi dit i Norge?

GLOBALT er over 340 millioner barn og ungdom i alderen 5-19 år overvektige eller sykelig overvektige, ifølge WHO. Derfor er det bra at fagfolk vil utforske nye metoder for å behandle en sykdom vi vet kan føre til blant annet type 2-diabetes, hjerte- og karsykdommer – og tidlig død.

Men hva om overvekten skyldes noe helt annet enn medfødt disposisjon og stor appetitt tidlig i livet?

I EN artikkel i Tidsskriftet i fjor, presenterte NTNU-studenter resultatene fra sin hovedoppgave i medisin, basert på intervjuer med pasienter tilknyttet Regionalt senter for sykelig overvekt i Helse Nord. Ni av ti rapporterte om minst én vesentlig og belastende livserfaring, og over halvparten om tre eller flere. Eller som artikkelforfatterne selv fortolker det: «Mangel på eksistensiell trygghet i barndom, ofte knyttet til komplekse traumer, var fremtredende».

TEORIEN styrkes ytterligere i en sammenstilling av 24 studier, utført og publisert av amerikanske forskere i januar 2021, der det presenteres funn som setter negative opplevelser i barndommen i sammenheng med fedme i ung alder.

SÅ HVA ER høna og hva er egget? Vi vet stadig mer, men ikke nok om hvorfor noen barn og ungdom ender opp med en kroppsmasseindeks (KMI) på 30-tallet. Men vi vet helt sikkert at de ikke er noen homogen gruppe. Dersom traumer – for noen – er det som har forårsaket fedmelidelsen, kan det å fokusere på symptombehandling som medisinering og kirurgi i verste fall føre til at følelsene må reguleres på annen måte, ved rus, ved selvskading eller andre ting.

Med det i mente; tør vi avfeie teorien?

UANSETT hva overvekten skyldes, og uansett hvilken behandling som vurderes best for den enkelte, bør første skritt være å utstyre skole, helsesøster og fastlege med riktige verktøy, nok kompetanse og klare mandat slik at de kan gripe inn tidsnok. Nasjonale retningslinjer for forebygging og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge er ikke veldig tydelige på når sterkere skyts enn forebygging, kartlegging og veiledning er nødvendig – og hvem som har ansvaret for å finne frem og bruke de nødvendige verktøyene.

BALANSEGANGEN mellom ikke å rette unødvendig søkelys mot kropp og mat hos barn, og gripe inn tidlig nok til å kunne snu en alvorlig utvikling, er krevende. Men hensynet til barnet eller ungdommen må veie tyngst. Alternativet kan bli at samfunnet tyr til «lettvinte løsninger», som slankepiller eller fedmekirurgi, fordi man har prøvd «alt» annet uten hell.

Konsekvensen kan bli amerikanske tilstander.