Sterkere anbefaling om fiberrik kost

EASD (Dagens Medisin): Siden 1988 har en undergruppe i European Association for the Study of Diabetes (EASD) gitt råd om kosthold innen behandlingen av diabetes. I 2004 kom forrige oppdatering. 17 år senere er snart nye råd på plass.

Sentral i arbeidet er norske Anne-Marie Aas, førsteamanuensis og ernæringsfysiolog ved Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus.

Onsdag presenterte hun arbeidet til The Diabetes and Nutrition Study Group (DNSG) på årets europeiske diabeteskongress – til tross for at de nye rådene ikke er helt klare riktig ennå.

– En oppdatert retningslinje har lenge vært på trappene, og da jeg sa ja til å bli med på arbeidet for ett år siden, trodde jeg nok at vi kom til å ha det klart nå. Men av flere årsaker – blant annet covid-19 – så har det blitt satt på vent, sier Aas til Dagens Medisin.

Anbefaler mer enn 35 gram fiber per dag

Retningslinjen er basert på ernæringsvitenskap

Endringene innebærer ingen revolusjon for feltet, men snarere mindre justeringer og et stødigere fundament, forklarer Aas.

– Vi har gått gjennom alt som er av publiserte studier som underbygger rådene og kvalitetssikret dem. Dette innebærer en forsterkning av mange av rådene vi har fra før.

Så langt er anbefalingene knyttet til karbohydrater, fett og proteiner ferdige.

– Vi har for eksempel enda sterkere belegg for å si at fiberrik kost har god effekt. Det reduserer dødeligheten og hjerte-kar-dødeligheten for personer med diabetes.

Nå kan det også settes en terskel for hvor mye det er anbefalt å få i seg av den fiberrike kosten som fullkorn, grønnsaker, nøtter og frø, forklarer Aas.

– Personer bør få i seg over 35 gram fiberrik kost om dagen for å få best mulig effekt. Ofte er det slik at studiene kun viser til regulering av HbA1c, men i dette tilfellet har vi faktisk harde endepunkter å vise til.

Faggruppen anbefaler også blant annet å erstatte mettet fett med i hovedsak plantebaserte kilder til umettet fett som nøtter, før og vegetabilsk olje.

Advarer mot «ekstrem»-lavkarbo

Når det gjelder ulike dietter og inntak av karbohydrater, så mener gruppen at det finnes mange alternativer som gir god metabolsk kontroll ved diabetes.

Dette stemmer overens med Aas sine uttalelser i et intervju med Dagens Medisin i 2019. Da sa ernæringsfysiologen at hun var positiv til lavkarbo-dietter.

Gruppen advarer imidlertid mot dietter med svært lavt karbohydrat innhold.

– Vi råder ikke til bruk av ekstrem lavkarbo-diett med lite karbohydrater og mye fett fordi det er altfor lite data om langtidseffekten av dette. Når vi ser på store befolkningsundersøkelser og utvikling over tid, så ser vi at både et ekstremt lavt og et ekstremt høyt inntak av karbohydrater kan være skadelig, sier Aas.

Gruppen har også sett nærmere på forskningslitteraturen når det gjelder resultater ved bruk av ulike dietter. De har blant annet funnet at middelhavskost, vegetarisk diett og lav glykemisk indeks-diett kan være fordelaktig for personer med diabetes.

Skal slanke norske råd

Rådene er til forveksling like de norske kostholdsrådene, ifølge Aas, som selv har ledet gruppen som har utarbeidet de norske retningslinjene.

Snart kommer det imidlertid også en endring her til lands.

– De norske retningslinjene skal slankes. Det er nok et ønske om å få mer brukervennlige retningslinjer, hvor det er enklere å trekke ut essensen. De store linjene ligger fast, men det blir litt færre detaljer.