Pennevenn med fastlegen

LEGELIV-KOMMENTAREN: Bente Prytz Mjølstad, spesialist i allmennmedisin, førsteamanuensis ph.d. ved NTNU og fastlege ved Saksvik legekontor, Malvik

EN HVIT konvolutt stikker ut av posthylla. Navnet mitt skrevet for hånd. Uten frimerke. Jeg vurderer tykkelsen på konvolutten, funderer på hva som står der. Skal jeg åpne det nå, eller senere? Konvolutten ser tykk ut, skriften er ukjent. Jeg veier den litt prøvende i hånden. Det må bli senere.

De fleste fastleger har opplevd å få brev fra pasienter, og kjent på spenningen før man åpner konvolutten. Man vet aldri hva slike brev kan inneholde. Noen ganger er det hyggelige tilbakemeldinger fra pasienter man har strukket seg litt ekstra for. Men det kan også være fra en misfornøyd pasient som vil fortelle hva hen egentlig synes om deg.

Vissheten om dette gjør at man ofte venter litt med å åpne brevet. Man vil liksom være klar til å ta imot det som kommer. På godt og vondt.

KREATIV POST. Noen ganger er håndskriften kjent, og du vet at det er et brev du kan se frem til å åpne. Takksigelser til fastlegekontoret kommer på ulike vis, noen ganger i brevs form, andre ganger som blomster, sjokolade eller strikkevotter.

Noe av det rareste jeg har opplevd, var den gangen det lå en boks øl i posthylla. Den føyde seg inn i rekken av kreative gaver som vitnet om en pasient som ble mer og mer manisk. Da var veien kort til å kalle inn pasienten til en samtale.

Noen ganger handler brevene om noe man ikke fikk sagt i siste møte – kanskje tiden ble for knapp? Eller en medisinliste som viser hvilke medisiner pasienten egentlig tar. Et avisutklipp om en ny mirakelmedisin, en ukebladreportasje om en ny behandlingsmetode. Mon tro hva fastlegen mener om dette.

Noen ganger er det bekymringer som må deles. Om mor eller far, sønn eller datter. Noen ganger om naboen. Eller statsmakten. Tilliten til at fastlegen kan ordne opp, er stor.

EN ØYEÅPNER. Av og til kommer fortellinger om noe som pasienten tenker at fastlegen bør vite for å forstå. Det kan handle om barndomsopplevelser, samlivsproblemer eller konflikter på jobben. Plutselig ser du problemet i en større sammenheng, og det hele gir mening.

De siste årene har jeg hatt god erfaring med å be pasienter om å skrive brev. Det startet med tips fra en kollega som hadde erfaring med metoden. Nye pasienter med sammensatte helseplager ble bedt om å skrive. «Hva tenker du at jeg som din nye fastlege bør vite om deg? Kan du skrive litt om din livshistorie og i hvilken grad den har påvirket helsa di? Jeg er nok ikke den eneste fastlegen som har fått «brev» fra pasienter som kan minne om en bok. Så det kan være på sin plass med en forsiktig påminnelse om at fra én til to A4-sider er mer enn nok.

Disse brevene inneholder ofte nyttig informasjon, og noen ganger har de også funger som øyeåpner, både for pasienten og legen. Ikke minst for å finne ut hvor man skal starte, der mye er forsøkt fra før.

UT AV KAOSET. Det har hendt at jeg har hatt pasienter som har funnet det for vanskelig å møtes ansikt til ansikt på legekontoret. Da kan brevskriving fungere som kommunikasjonsmetode for en periode.

Det hender også at jeg ber pasienter skrive hvis de befinner seg i kaos. Ikke minst ungdommer kan ha nytte av det. De brevene trenger ikke alltids deles. Det er nok å skrive det ned for selv å få oversikt og rydde i kaoset. Noen av dem kan krølles sammen eller brennes. Det kan være fornuftig å rydde av og til når det blir tungt i ryggsekken.

En kanadisk forskningsartikkel viser at de fleste brev skrives av kvinner, er håndskrevne – og ofte sammenfaller med høytider og viktige livshendelser. Det er gjenkjennelig fra norsk allmennpraksis.

BETYDNINGSFULLT. Det siste året har vi åpnet for e-kontakt/-konsultasjoner ved mitt legesenter. Ikke alle pasienter har skjønt at det de skriver, samtidig blir journalført. Kortfattet, blomstrende sms-språk på trøndersk dialekt forekommer ikke sjelden á la «Æ træng ny EU-kontroll 😊».

Besvart e-konsultasjon utløser ofte en ny e-kontakt: «Ha ei trivelig hælg!».

Det er sant som det er sagt: trøndere er trivelige!

Ved dagens slutt får jeg endelig tid til å sette meg ned med papirbunken. Øverst ligger den hvite konvolutten. Jeg åpner den forsiktig – og lirker ut brevet. Flere tettskrevede sider med skråstillet skjønnhetsskrift. Jeg skjønner det er noe betydningsfullt når jeg leser første setning: «Dette har jeg aldri fortalt til noen før».

Dagens Medisin, fra Kronikk og debattseksjonen i 15-utgaven