Det er ikke all sykdom som vises utenpå

Innlegg: Brede Dammann, sosionom ved TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser ved Sunnaas sykehus

DEBATTEN OM sykmeldinger og pasienter som «bestiller» sykmeldinger, har fått mange til å reagere den siste tiden. Skal man stramme inn på sykmeldingsordningen, slik blant annet fastlege Maria Due ønsker, er det samtidig viktig å få øye på de usynlig syke.

Se også: Stopp mobbingen av de trygda!

MELLOM TO STOLER. Vi som jobber i helsevesenet, med de sjeldne diagnosene, ser stadig at en gruppe faller mellom to stoler. Man kan ikke se på dem at de er syke, og diagnosen deres er så ukjent at fastleger ikke har kunnskap – og ofte ikke tid til å sette seg inn i diagnosen og pasientens komplekse bakgrunn.

Problemet når disse personene ikke får gradert sykmelding som tar hensyn til hvordan de fungerer, er at de jobber så mye at de ender som helt sykmeldt – og i verste fall uføretrygdede.

USYNLIGE TILSTANDER. Vi som treffer mange i denne gruppen, men som fastlegene treffer få av, ser at problemet ikke er at personen er lat og bestiller sykmelding, men at det ikke er kapasitet i systemet til faktisk å avklare problemstillingen: Verken hos fastlegen, spesialisten eller Nav.

Sykmelding på grunnlag av usynlige tilstander krever at fastlegen kjenner personen. Det er et problem med stadig skifte av lege – og med travle leger som ikke setter seg inn i diagnose og situasjon.

HOPPER AV. Flere pasienter vi møter, forteller at de sliter med aksept for usynlige plager og at de nesten opplever det som en lettelse når de får en synlig og dokumenterbar skade. For eksempel synes en person med medfødt benskjørhet at det er enklere å kontakte fastlegen for sykmelding når vedkommende brekker et ben, enn når pasienter merker at de ikke håndterer jobben på grunn av smerter eller fatigue.

Vi ser også at personer med usynlige diagnoser hopper av studier eller reduserer stillingsprosenten fordi det er for vanskelig å få de tilpassingene som trengs for å stå i jobb. Det kan skyldes, smerter, tretthet eller at de er til behandling.

PASSIV YTELSE. Det hjelper heller ikke at Nav ofte krever at sykmeldingsperioden skal brukes opp før pasientene kan forsøke tilpassinger på jobben. I tillegg sliter mange med å få samtale med Nav før sykmeldingsperioden er oppbrukt.

Sykmelding – hel og gradert – brukes derfor ikke for å gjøre personer klar for å returnere til en bedre tilpasset jobb, men heller som en passiv ytelse.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Dagens Medisin, fra Kronikk og debattseksjonen i 15-utgaven