Disse kreftpasientene anbefales å ta en tredje vaksinedose

Nylig kom Folkehelseinstituttet med nasjonale anbefalinger om at kreftpasienter med aktiv eller nylig gjennomgått immundempende behandling skal få en boosterdose av koronavaksine. 

I anbefalingen heter det at kreftpasienter foreløpig må ha et vaksinebrev fra spesialisthelsetjenesten, fordi det skal gjøres individuelle vurderinger, for å få best effekt av vaksinen og unngå unødvendige bivirkninger. 

Det onkologiske fagmiljøet har den siste uken diskutert hvilke pasienter som bør anbefales en tredje dose i første omgang. Nå har Norsk onkologisk forening sendt ut en sammenfatning av resultatene av denne diskusjonen til kolleger ved landets sykehus.

Leder Daniel Heinrich i Norsk onkologisk forening opplyser til Dagens Medisin at informasjonen de nå har sendt ut er et forsøk på å få mest mulig lik håndtering, landet rundt.  

Brev til en gruppe

Foreningen anbefaler at pasienter på gitte behandlinger bør få anbefaling om en tredje dose. Flertallet av disse pasientene bør vurderes ved neste konsultasjon på sykehus, men en gruppe pasienter bør nås ved å sende ut brev.

– Pasientene som har fått rituksimab eller obintuzumab, eller har gjennomgått stamcelletransplantasjon / CAR-T, ønsker vi at skal få vaksine så raskt som mulig. Dette kan effektiviseres ved å gjøre et uttrekk fra databasene på sykehus om hvem som har fått anti-CD-20-behandling, for å nå disse pasientene med et eget brev, om ikke de er satt opp til konsultasjon i nærmeste fremtid. 

For pasientene som har fått stamcelletransplantasjon eller CAR-T-behandling, bør dette kunne identifiseres fra egne register, heter det i brevet. Heinrich mener dette hovedsakelig angår lymfompasienter, og anslår dette er om lag tre prosent av kreftpasientene. 

Pasienter på cellegift 

Anbefalingen er også at de vil gi en ekstradose til kreftpasienter som har fått cellegift etter 1. januar 2021.  

Her vil det enkelte sykehus gjøre et uttrekk i databasene, men disse bør ikke få utsendt informasjon om tredje vaksine i brevs form, mener foreningen.

På grunn av behandlingsforløpet til kreftpasienter som blant annet får behandling med cellegift, ville det ikke være gjennomførbart å sende ut denne informasjonen per brev fordi registeret ikke opplyser om pasienten fortsatt er under behandling og ikke om dens kliniske tilstand.  

– Mange familier ville da kunne få informasjon i brev om at pasienter som kan ha gått bort skulle komme inn og ta en tredje dose. Det ville være belastende for familiene om vi sendte ut slike brev til alle, så det kan vi ikke gjøre, forklarer Heinrich.  

– De fleste av disse kreftpasientene møter på sykehuset ofte, innenfor en periode på 3-4 uker. Disse får da en individuell vurdering med et brev som de tar med til sin hjemkommune. Da får de fleste en ekstra dose innenfor et tidsrom på 3-4 uker, og det er tidsnok. 

En individuell vurdering av kreftpasientene, sier han ikke vil være vanskelig å gjøre for spesialisten som møter en pasient til kontroll. 

– Vurderingen kan gjøres som en del poliklinisk konsultasjon. De som skal ha en tredje dose får med seg et brev som gjør at kommunen setter tredje dose. Dette er en hensiktsmessig måte å gjøre dette på, uten at tredje dose blir gitt for sent.  

Andre situasjoner 

Heinrich peker på at det kan være pasienter på andre behandlinger som bør få en tredje dose.

Dette kan være blant annet pasienter som står på langvarig høydosebehandling med kortikosteroider eller perorale legemidler som direkte påvirker B- eller T-cellefunksjon, CDK 4/6-hemmere, ibrutinib og selekterte pasienter på tyrosin kinasehemmere. 

Heinrich antar noen kreftpasienter kan være bekymret for om det er spesifikke bivirkninger av en tredje dose med vaksine. 

– Dette er det hittil ikke noe som tyder på.

Under den årlige europeiske kreftkongressen ESMO presenteres det i dag ny forskning på koronavaksinering av kreftpasienter. Presentasjonen kan følges på kongressens nettsider fra kl. 15:05 (krever påmelding).