FORTSETTELSEN: Øystein Soug som er administrerende direktør i Targovax, sier vil ta utprøvingen på kreftterapien kombinert med PD-1 hemmer inn i fase 2-studier. 

Foto: Bilde og poster Targovax / montasje Lasse Moe

Norsk kreftvaksine med god respons på melanompasienter

E-poster om studie på norsk kreftvaksine presentert under årets europeiske kreftkongress viste lovende data i fase 1. Studien viste objektiv respons hos syv av tjue melanompasienter som ikke hadde effekt av første runde med PD-1-hemmer.

Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.

ESMO (DAGENS MEDISIN): Under den europeiske kongressen ESMO presenteres data fra en fase 1-studie om den norskutviklede adenovirusvektorvaksinen ONCOS-102, som e-poster

Fase 1-studien undersøker om det er trygt å kombinere vaksinene med PD-1-hemmeren pembrolizumab for melanompasienter som ikke hadde effekt av første runde med behandling med det immunterapeutiske legemiddelet pembrolizumab (Keytruda).

Studien evaluerte data fra tjue pasienter i to kohorter, som enten fikk tre eller tolv injeksjoner med ONCOS-102, etterfulgt eller samtidig med pembrolizumab. Totalt syv av pasientene (35 prosent) ble målt til «beste objektive repons» (BORR) i studien. 

Studien fant også reduksjon i ikke-injiserte lesjoner hos 33 prosent av pasientene. 

Ifølge resultatene var kombinasjonsbehandlingen vel-tolerert, med fem grad 3/4-hendelser – hovedsakelig forbundet med pembrolizumab eller ONCOS-102, eller begge.  

FORKJØLELSE: – ONCOS-102-vaksinen er utviklet fra et forkjølelsesvirus, forklarer Magnus Jäderberg, chief medical officer i Targovax.  Foto: Targovax

Forkjølelsesvirus
ONCOS-102-vaksinen er utviklet fra et forkjølelsesvirus og settes inn i kreftsvulsten med en injeksjon, forklarer Magnus Jäderberg, chief medical officer i Targovax. 

Targovax er et av selskapene som er medlem av forretningsklyngen Oslo Cancer Cluster. 

– Det er bare halvparten av pasientene som får PD-1-hemmer mot melanom som får respons av behandlingen, sier Jäderberg til Dagens Medisin. 

Han forklarer at vaksinen fungerer slik at den fremkaller respons fra T-cellene i kroppen ved at viruset som injiseres med vaksinen fremkaller en immunaktivering som gjør at kroppen gjenkjenner kreftsvulstene, og derfor angriper kreftcellene. 

– Den samme aktiveringen har vi sett i kombinasjon med cellegift for mesoteliom, noe som gjør at viruset generelt fremkaller en immunaktivering. Dette er mekanismen, forklarer han. 

– Det at man fremkaller en immunaktivering i kombinasjon med et cytostatika, som ofte har en negativ effekt gjør at vi tror dette har en god effekt. 

35 prosent
Han fremholder at 35 prosent objektiv respons i en klinisk sammenheng er svært bra, ettersom det viser et potensial for å hjelpe en tredjedel av de pasientene som initialt ikke hadde effekt av immunterapien. 

Han peker på at det i fremtiden også kan ligge en potensiell mulighet for å bruke medikamentet i førstelinje, ettersom et forkjølelsesvirus har få bivirkninger og ofte kun fører til forkjølelsessymptomer og feber.  

Går til fase 2
Øystein Soug som er administrerende direktør i Targovax, sier til Dagens Medisin at de absolutt vil ta utprøvingen på kreftterapien kombinert med PD-1 hemmer inn i fase 2-studier. 

– Vi har snakket med medisinske opinionsledere i Australia, Europa og USA om at disse fase 1-resultatene indikerer at dette må studeres videre inn mot behandling av melanom. 

Han forskutterer at de også vil undersøke medikamentet i kombinasjon med andre mål som er aktuelle for melanomer. For eksempel CTLA-4, som kan være interessante for å belyse virkningen av medikamentet i et biologisk perspektiv.

KONSEPT: – Dataene viser at vi medikamentet aktiverer T-celler som angriper tumorer som vi ikke har injisert og ha effekt på svulster andre steder i kroppe, sier Lone Ottesen, chief developmental officer i Targovax.  Foto: Targovax

– Vi er også i fase 1 og 2 på dette medikamentet innenfor mesoteliomer og kolorektalkreft.

Stolt av resultat
Soug peker på at resultatene fra studien også viste effekt på svulster som ikke hadde fått direkte injeksjon. 

– Vi er veldig stolte av at medikamentet ser ut til å ha en systemisk effekt selv om dette er en intratumoral injeksjon, sier han. 

Lone Ottesen, som er Chief Developement Officer i selskapet forklarer at en fjerdedel av pasientene fikk skrumpet kreftsvulster som ikke var injisert med virus. 

– Det viser at vi medikamentet aktiverer T-celler som angriper tumorer som vi ikke har injisert og ha effekt på svulster andre steder i kroppen. Dette er det viktigste beviset på at behandlingstilnærmingen er viktig. 

Spent på veien videre

Overlege og melanomekspert Anna Winge-Main ved OUS Radiumhospitalet minner om at resultatene er fra en fase 1-studie med veldig få pasienter.

– Men, en BORR på 35% er gode tall, da dette er pasienter som har progrediert på anti-PD-1 behandling. Behandlingen ser ut til å være vel tolerert. Grad 3-4 bivirkningene er relatert til pembro og ikke kombinasjonen, sier Winge-Main til Dagens Medisin.

– Videre ser man av biopsiene at man fikk en god aktivering av både CD8+ og CD4+ celler hos de med CR/PR/SD. Så man ser at immunmoudlering med et oncolytisk virus potensielt ytterligere kan hente ut en effekt hos pasienter med resistens på anti-PD-1 behandling.

– I dag så vi dessverre skuffende resultat fra MASTERKEY-265 studien; en fase 3-studie for melanom pasienter med inoperabel stadium III eller IV sykdom. Der har man brukt et annet oncolytisk virus, T-VEC/placebo sammen med pembrolizumab og man så ingen statistisk signifikant forskjell i PFS mellom armene.

– Vi må være forsiktig optimistiske når vi ser slike fase 1-resultater. Det er første «bøygen» man må gjennom, men det er allikevel langt frem til positive resultater i en fase 3-studie. Det blir spennende å følge formuleringen fra Targovax videre.

Powered by Labrador CMS