Norsk kreftvaksine med god respons på melanompasienter
E-poster om studie på norsk kreftvaksine presentert under årets europeiske kreftkongress viste lovende data i fase 1. Studien viste objektiv respons hos syv av tjue melanompasienter som ikke hadde effekt av første runde med PD-1-hemmer.
Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.
ESMO (DAGENS MEDISIN): Under den europeiske kongressen ESMO presenteres data fra en fase 1-studie om den norskutviklede adenovirusvektorvaksinen ONCOS-102, som e-poster.
Fase 1-studien undersøker om det er trygt å kombinere vaksinene med PD-1-hemmeren pembrolizumab for melanompasienter som ikke hadde effekt av første runde med behandling med det immunterapeutiske legemiddelet pembrolizumab (Keytruda).
Studien evaluerte data fra tjue pasienter i to kohorter, som enten fikk tre eller tolv injeksjoner med ONCOS-102, etterfulgt eller samtidig med pembrolizumab. Totalt syv av pasientene (35 prosent) ble målt til «beste objektive repons» (BORR) i studien.
Studien fant også reduksjon i ikke-injiserte lesjoner hos 33 prosent av pasientene.
Ifølge resultatene var kombinasjonsbehandlingen vel-tolerert, med fem grad 3/4-hendelser – hovedsakelig forbundet med pembrolizumab eller ONCOS-102, eller begge.
Forkjølelsesvirus
ONCOS-102-vaksinen er utviklet fra et forkjølelsesvirus og settes inn i kreftsvulsten med en injeksjon, forklarer Magnus Jäderberg, chief medical officer i Targovax.
Targovax er et av selskapene som er medlem av forretningsklyngen Oslo Cancer Cluster.
– Det er bare halvparten av pasientene som får PD-1-hemmer mot melanom som får respons av behandlingen, sier Jäderberg til Dagens Medisin.
Han forklarer at vaksinen fungerer slik at den fremkaller respons fra T-cellene i kroppen ved at viruset som injiseres med vaksinen fremkaller en immunaktivering som gjør at kroppen gjenkjenner kreftsvulstene, og derfor angriper kreftcellene.
– Den samme aktiveringen har vi sett i kombinasjon med cellegift for mesoteliom, noe som gjør at viruset generelt fremkaller en immunaktivering. Dette er mekanismen, forklarer han.
– Det at man fremkaller en immunaktivering i kombinasjon med et cytostatika, som ofte har en negativ effekt gjør at vi tror dette har en god effekt.
35 prosent
Han fremholder at 35 prosent objektiv respons i en klinisk sammenheng er svært bra, ettersom det viser et potensial for å hjelpe en tredjedel av de pasientene som initialt ikke hadde effekt av immunterapien.
Han peker på at det i fremtiden også kan ligge en potensiell mulighet for å bruke medikamentet i førstelinje, ettersom et forkjølelsesvirus har få bivirkninger og ofte kun fører til forkjølelsessymptomer og feber.
Går til fase 2
Øystein Soug som er administrerende direktør i Targovax, sier til Dagens Medisin at de absolutt vil ta utprøvingen på kreftterapien kombinert med PD-1 hemmer inn i fase 2-studier.
– Vi har snakket med medisinske opinionsledere i Australia, Europa og USA om at disse fase 1-resultatene indikerer at dette må studeres videre inn mot behandling av melanom.
Han forskutterer at de også vil undersøke medikamentet i kombinasjon med andre mål som er aktuelle for melanomer. For eksempel CTLA-4, som kan være interessante for å belyse virkningen av medikamentet i et biologisk perspektiv.
– Vi er også i fase 1 og 2 på dette medikamentet innenfor mesoteliomer og kolorektalkreft.
Stolt av resultat
Soug peker på at resultatene fra studien også viste effekt på svulster som ikke hadde fått direkte injeksjon.
– Vi er veldig stolte av at medikamentet ser ut til å ha en systemisk effekt selv om dette er en intratumoral injeksjon, sier han.
Lone Ottesen, som er Chief Developement Officer i selskapet forklarer at en fjerdedel av pasientene fikk skrumpet kreftsvulster som ikke var injisert med virus.
– Det viser at vi medikamentet aktiverer T-celler som angriper tumorer som vi ikke har injisert og ha effekt på svulster andre steder i kroppen. Dette er det viktigste beviset på at behandlingstilnærmingen er viktig.
Overlege og melanomekspert Anna Winge-Main ved OUS Radiumhospitalet minner om at resultatene er fra en fase 1-studie med veldig få pasienter.
– Men, en BORR på 35% er gode tall, da dette er pasienter som har progrediert på anti-PD-1 behandling. Behandlingen ser ut til å være vel tolerert. Grad 3-4 bivirkningene er relatert til pembro og ikke kombinasjonen, sier Winge-Main til Dagens Medisin.
– Videre ser man av biopsiene at man fikk en god aktivering av både CD8+ og CD4+ celler hos de med CR/PR/SD. Så man ser at immunmoudlering med et oncolytisk virus potensielt ytterligere kan hente ut en effekt hos pasienter med resistens på anti-PD-1 behandling.
– I dag så vi dessverre skuffende resultat fra MASTERKEY-265 studien; en fase 3-studie for melanom pasienter med inoperabel stadium III eller IV sykdom. Der har man brukt et annet oncolytisk virus, T-VEC/placebo sammen med pembrolizumab og man så ingen statistisk signifikant forskjell i PFS mellom armene.
– Vi må være forsiktig optimistiske når vi ser slike fase 1-resultater. Det er første «bøygen» man må gjennom, men det er allikevel langt frem til positive resultater i en fase 3-studie. Det blir spennende å følge formuleringen fra Targovax videre.