KOSTNADSSPIRAL: Adm.dir i Finnmarkssykehuset, Siri Tau Ursin, beskriver utgiftene til private fristbruddleverandører som en kostnadssprial de ikke kommer seg ut av. Her fotografert sammen med foretakstillitsvalgt for psykologene, Alf Martin Eriksen, utenfor sykehuset i Kirkenes. 

Foto: Torgrim Hermansen Halvari

Nå skal avtaleverket i fristbruddordningen gjennomgås

«Ingen» er fornøyd med ordningen. Når skal rammeavtalen mellom Helfo og private fristbruddleverandører gjennomgås.

Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.

Dagens Medisin har i en serie artikler satt søkelys på hvordan fristbruddordningen påvirker det offentlige behandlingstilbudet innen psykisk helse.

Artikkelserien er laget i samarbeid med Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) i Bergen.

Målet med fristbruddordningen er at pasienter skal sikres behandling - også når det offentlige ikke evner å gi dem det.

Systemet fungerer slik at private behandlere overtar pasientene og sender regningen til sykehusene.

Dette har fått store økonomiske konsekvenser for sykehus, særlig i nord, som må betale for behandling de ikke aner innholdet i, og omfanget av. 

Men heller ikke private fristbruddleverandører mener fristbruddordningen fungerer etter hensikten. Og flere politiske partier har tatt til orde for å endre eller skrote ordningen.

Leder: Ren helsepopulisme å støtte fristbruddordningen

Skal gå gjennom avtaleverket

Nå har Helsedirektoratet tatt initiativ til å gjennomgå avtaleverket mellom Helfo og private fristbruddleverandører.

Vi har til hensikt å initiere en gjennomgang av avtaleverket mellom Helfo pasientformidling og private fristbruddleverandører. Helsedirektoratet

Avdelingsdirektør Steinar Mathisen i Helsedirektoratet skriver i et brev til Helse- og omsorgsdepartementet at:

«Vi viser til kontaktmøte mellom Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet den 26. mars 2021, samt siste tids mediefokus på fristbruddordningen. Helsedirektoratet opplyser om at vi har til hensikt å initiere en gjennomgang av avtaleverket mellom Helfo pasientformidling og private fristbruddleverandører. Formålet vil være å identifisere eventuelle forbedringspunkter».

Videre heter det at rammene for gjennomgangen, som omfang, organisering etc., ennå ikke satt, men vil utformes i tiden som kommer.

Statssekretær i HOD, Anne Grethe Erlandsen, sier til Dagens Medisin at:

– Helsedirektoratet og departementet har hatt dialog om hvordan vi kan forbedre fristbruddordningen. På bakgrunn av denne dialogen, og mediesakene knyttet til fristbruddordningen i vår, har direktoratet tatt initiativ til en gjennomgang av avtaleverket mellom Helfo og private fristbruddleverandører. Departementet ble orientert om dette i vedlagte brev av 8. april i år. Det er ikke gitt et formelt oppdrag.

Vil ha dialog

Harald G. Sunde, medisinsk fagsjef i Finnmarkssykehuset, sier i en kommentar til Dagens Medisin at han imøteser en slik gjennomgang.

– Ettersom Statsforvalteren tydeligvis ikke har noe ansvar for faglig kontroll av denne tjenesten, blir det ekstra maktpåliggende at avtalene mellom Helfo og de private også inneholder en passus om kvalitetsoppfølging.

Sunde sier videre at Finnmarkssykehuset mener det bør tas inn passuser om begrensning av privat behandling, samt en plan om dialog og overføring til helseforetaket i slike avtaler.

– Hvis de ansvarlige for denne gjennomgangen ønsker å ha dialog med Finnmarkssykehuset i saken, stiller vi oss til disposisjon, oppsummerer han. 

Dette er artikkelserien «Fristbruddene i Finnmark»:

Finnmarkssykehuset har over år hatt fristbrudd innen psykisk helsevern. Fristbrudd som gjør at de har havnet i en kostnadsspiral de ikke har kontroll på.

Sykehuset har ved tre anledninger de siste årene meldt fristbruddleverandører inn til tilsynsmyndighetene. To av sakene har endt uten reaksjon.

I en av tilsynssakene ble to private fristbruddleverandører ilagt hver sin advarsel fra Statens helsetilsyn, opprettholdt av Statens helsepersonellnemnd.

En av dem bestrider advarselen og saken skal opp til rettslig behandling høsten 2021.

Men Finnmarkssykehuset er ikke alene om å betale store summer til private gjennom fristbruddordningen.

En kartlegging Dagens Medisin har foretatt, viser at Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) i 2020 hadde utgifter på 16 millioner kroner i løpet av ett år til én fristbruddleverandør.

Nordlandssykehuset har de siste tre årene betalt 45,7 millioner til private fristbruddleverandører innen psykisk helse, hvorav 23 millioner i 2020. Sykehuset mener kostnadene til fristbruddleverandører går på bekostning av sykehusets evne til å ansette egne fagfolk.

Problemet størst i nord

Fristbrudd innen psykisk helsevern og rus meldes i all hovedsak fra helseforetakene i Helse Nord. I 2019 sto sykehusene i nord for nær 90 prosent av utgiftene til fristbruddleverandører.

Jon Tomas Finnsson, som er leder for Seksjon for psykisk helse og rusbehandling i Helse Nord, peker på at regionen er mer utsatt for fristbrudd fordi de har mange små enheter hvor spesialist-tilbudet er veldig avhengig av noen få individer. Samtidig er tilfanget av avtalespesialister langt mindre enn etterspørselen.

Cecilie Daae, som er administrerende direktør i Helse Nord, tror effekter av hendelser rammer Nord-Norge mer enn andre landsdeler. Hun mener utfordringene med fristbruddordningen kan sammenlignes med utfordringene med etterslepet etter koronapandemien.

Men helseforetakene i nord er ikke alene om å peke på problemer med ordningen. Ved en av Norges største poliklinikker for psykisk helse og rus har de etablert en egen «fristbruddpoliklinikk», med de mest erfarne fagfolkene i fornt, for å sørge for minst mulig fristbrudd. Marit Bjartveit, som er klinikksjef, mener det er underlig at man legger opp til samme mal for alle helseinstitusjoner og som har så ulike grunnvilkår.

Kritikk også fra de private

Heller ikke de private fristbruddleverandørene er fornøyde med ordningen. I all hovedsak går kritikken på at ordningen gir liten forutsigbarhet for de private leverandørene.

Én fristbruddleverandør mener det ikke er noe marked for private fristbruddleverandører slik fristbruddordningen er rigget per i dag.

En annen, som også er avtalespesialist, er avhengige av at kolleger kan bistå dersom har plutselig får mange pasienter.  

En tredje peker på at rammeavtalen med Helfo ikke legger opp til noe samarbeid og derfor bør endres.

I tillegg mener Psykologforeningen at fristbruddordningen både er en motivasjon til å ha interne ventelister og jukse med frister. Og at den er med på å skape mistenksomhet i konkurranseforholdet mellom privat og offentlig.

Helse- og omsorgsminister Bent Høie gikk ut og oppfrodret ansatte varsle om juks med fristbruddordningen.  

Anbud «i blinde»

Det er Helfo som administrerer fristbruddordningen. Helfo innrømmer at avtaleverket per i dag ikke legger opp til noe samarbeid mellom helseforetak og private i behandlingen av psykisk syke.

Noe av kritikken fra de offentlige sykehusene går på at private fristbruddleverandører behandler mer, og lenger, enn sykehusene selv gjør. 

Dagens Medisin har gått gjennom fristbruddavtalene Helfo har gjort med private leverandører innen psykisk helse. Verdien på flere av avtalene har blitt mangedoblet ut ifra det som var anslaget.

Fordi ingen vet hvor lenge fristbruddpasientene kommer til å være i behandling, eller hvor mange fristbrudd som vil meldes i løpet av en avtaleperiode, finnes det ingen sikre utgangspunkter for Helfo for å beregne verdien på anskaffelsen.

Et dårlig erfaringsgrunnlag gir en dårlig forespørsel eller kunngjøring, og dårlig konkurranse om å få levere – som til slutt gir en dårlig kontrakt, kommenterer Inger Roll Mathisen, som er en av landets fremste eksperter innen offentlige anskaffelser.

Vil gjøre endringer

Flere partier tar til orde for å skrote eller endre fristbruddordningen. Arbeiderpartiets Jonas Gahr Støre sier «det er på høy tid å ta grep».  

Partikollega Tellef Inge Mørland synes det er rart et helseministeren ikke ser på ordningen som et problem.

Senterpartiet krever «en fullstendig gjennomgang» av fristbruddordningen. Mens SV går enda lenger og vil skrote den.  

Fremskrittspartiet ser ikke problemer med fristbruddordningen og kaller den «en redningsplanke for sykehusene».

«Viktig rettighet»

Helse- og omsorgsdepartementet mener fristbruddordningen er en sentral og viktig pasientrettighet som bør bestå, men helse- og omsorgsminister Bent Høie åpnet likevel for å gjøre endringer i ordningen etter tilbakemeldingene fra både helseforetak og private i Dagens Medisins artikler.

Les også:

Overtok fristbruddpasienter i Tromsø – omsatte for 16 mill. på ett år.

Psykologsenteret: Unyansert om behandling i det private

Melder få fristbrudd – over 10.000 pasientavtaler er forsinket

Kronikk: Fristbrudd – pasientenes redning eller svøpe?

Powered by Labrador CMS