Ønsker behandlingsalternativ for pasienter med depresjon

Norske forskere og leger mener behandling med transkraniell magnetisk stimulering (TMS) burde brukes i større grad i Norge i behandling av depresjon. 

Under TMS-behandlingen plasseres en magnetisk spole over den hjerneregionen man vil stimulere. Når det sendes kortvarige strømpulser gjennom spolen, dannes et magnetisk felt. 

Behandlingen virker ved at hjernen får magnetiske pulser på mellom 1 og 3 tesla i styrke. Dette øker aktiviteten i nevronene under magnetspolen, eller senker aktiviteten, alt etter polariteten på stimuleringen.

Brukes som et tillegg til annen behandling
Renata Alisauskiene er overlege ved Psykiatrisk avdeling for stemningslidelser på Haukeland universitetssykehus, hvor pasienter kan få denne behandlingen. 

Der er det et behandlingsalternativ for pasienter med moderate til alvorlige depressive tilstander, hvor behandling med medisiner ikke har gitt forventet effekt. 

Alisauskiene anslår at rundt 300 pasienter har fått TMS-behandling på klinikken siden de startet med behandlingen i 2012. 

– Det er synd at behandlingen ikke brukes og tilbys som et supplement til annen depresjonsbehandling i Norge. Behandlingen brukes mye i andre land i Europa, for eksempel i Sverige, påpeker hun. 

Alisauskiene forteller at pasientene etter behandling med TMS opplever at de blir lettere i stemningsleie, får mer energi, bedre selvregulering, klarer å gjennomføre daglige rutiner bedre og får bedre livskvalitet. 

Hun sier at behandlingen er et nyttig supplement til annen behandling for depresjon. 

– Det er pasienter som sliter med depresjon og som ikke har tilstrekkelig effekt av medikamentell behandling eller psykoterapautisk behandling. 

Alisauskiene påpeker at de fleste pasientene er fornøyde etter en slik behandling, men at det også er pasientgrupper som ikke merker effekt. 

– Noen pasienter kommer til oss regelmessig for vedlikeholdsbehandling, det er ofte personer med bipolar lidelse, som får behandling for å unngå perioder med dyp depresjon, sier hun. 

Behandlingen må gjentas etter noen måneder. 

– For mange pasienter holder effekten noen måneder, for noen et halvt år og for enkelte ett år. Det er stor variabilitet. 

Større fokus på samtaleterapi i Norge
Lars Lien, leder i Norsk psykiatrisk forening, mener at TMS-behandling kan være et viktig verktøy i behandlingen av både depresjon og kroniske smertetilstander. 

– Sterke muskel- og skjelettsmerter og depresjon er ganske tett sammenvevd, så jeg tenker at behandling med TMS er et veldig interessant innspill. 

Lien forklarer at metoder som skal brukes og prøves ut er avhengig av personer med stort engasjement for metoden. 

– Det har ikke vært et entusiastisk miljø for det i Norge, så vidt jeg vet. Dermed har ikke denne metoden tatt helt av selv om den har eksistert lenge.

Man må også skaffe seg utstyret og lære seg å bruke det, sier han. 

Foreningslederen understreker at han ikke har noe fasit, men mener den manglende responsen handler om flere faktorer. 

– Tyngden i anbefalingene i Norge er nok mer på den samtaleterapi-biten enn den biologisk orienterte biten. For behandlinger av depresjon særlig.

– Det er et mysterium at det ikke er tatt i bruk i større grad, legger han til. 

Like god effekt som medikamentell behandling
Per Aslaksen, spesialist i klinisk nevropsykologi, sier at det ønskelige er at TMS-teknikker kan innføres som et alternativ til, eller i kombinasjon med, allerede eksisterende behandlinger som medikamenter og psykoterapi.

– TMS har vist seg i en rekke studier å ha like god eller bedre effekt enn psykoterapi og medikamentell behandling av depresjon, sier han. 

Selve behandlingen skal være smertefri, men Aslaksen forteller at kort tid etter behandlingen kan enkelte oppleve svimmelhet, lett hodepine, og i enkelte tilfeller kvalme.

– Det har vært rapportert om epileptiske anfall, men dette blir mer og mer sjeldent ettersom man de siste ti årene har fått mer kunnskap om hvordan behandlingen bør gjennomføres, sier han. 

Aslaksen sier at forutsatt at behandlingen gjøres korrekt, er bivirkningene ubetydelige sammenlignet med medikamentell behandling for depresjon. 

Han peker på kliniske studier som en avgjørende faktor for bruken av behandlingen i Norge. 

– Innføring av TMS og lignende ikke-invasive hjernestimuleringsteknikker som behandlingsalternativer krever en ekstra innsats i form av utprøvning i kliniske studier, og dette krever finansiering av klinisk forskning og kompetent vitenskapelig og klinisk personell.

Brukes før operasjoner i hjernen 
Marco Hirnstein arbeider og forsker ved Institutt for biologisk og medisinsk psykologi på Universitetet i Bergen. Han samarbeider tett med fagmiljøene på Haukeland universitetssykehus. 

– Det er rett og slett fordi det mangler kunnskap om det. De fleste vet ikke at det finnes og fungerer. Jeg tror at mange har nytte av denne typen behandling før de begynner med medikamenter eller i tillegg til medikamenter. Det brukes ikke nok i dag. 

Han forteller at de for tiden bruker TMS til noe helt annet enn behandling av depresjon. 

– Dersom kirurger skal fjerne en svulst, kan vi bruke TMS for å lokalisere områder i hjernen som ivaretar funksjoner som språk og bevegelse. Det har blitt brukt i fem år nå på Haukeland sykehus sammen med nevrologisk avdeling, som en del av forberedelsene til operasjoner.