Svenske tilstander, ja takk!

UNGE STEMMER-KOMMENTAREN: Marie Njerve Olsen, klinisk ernæringsfysiolog og stipendiat ved Haukeland universitetssjukehus

UNDERERNÆRING MEDFØRER hyppigere sykehusinnleggelser og økt behov for helsetjenester. To av fem mottakere av helsetjenester i kommunen er underernært eller i risiko for å bli underernært. Eldre er spesielt utsatt.

God helse forutsetter god ernæringsstatus, og Kef-ene har autorisasjon som helsepersonell – med spisskompetanse på å behandle pasienter med ernæringsrelaterte utfordringer.

MANGEL PÅ KOLLEGER. I dag jobber de fleste Kef-er i sykehus, hvor pasientene skrives raskere ut ifra. Dette medfører at et større behandlingsansvar legges over på primærhelsetjenesten, inkludert oppfølging av ernæringsplaner som følger med fra spesialisthelsetjenesten. Ansatte i sykehjem og hjemmetjenester etterlyser veiledning i møte med brukere med komplekse ernæringsutfordringer. Da er det alarmerende at kliniske ernæringsfysiologer mangler kolleger i store deler av primærhelsetjenesten.

Helsedirektoratet anbefalte i 2012 å ha minst én Kef per 10.000 innbyggere for å sikre tilstrekkelig ernæringskompetanse i kommunen, men i dag er det én KEF per 90.000 innbyggere.

SVENSKE TILSTANDER. Uttrykket svenske tilstander er ofte brukt i nyhetsbildet om negative tilstander man ikke ønsker i Norge, men det gjelder ikke kommunal ernæringskompetanse. Sammenlignet med Norge har Sverige dobbelt så mange dietister – de norske Kef-enes svenske kolleger – per innbygger i primærhelsetjenesten. I tillegg kan Kef-er reise til Sverige og lett få jobb ettersom det er flere ledige stillinger der.

Er det ikke urovekkende at ernæringskompetansen Norge utdanner, faktisk reiser til Sverige i jakten på arbeid, i mangel på stillinger i Norge?

I regjeringens nasjonale ernæringsstrategi for eldre nevnes Kef som en ressurs for å styrke den kommunale ernæringskompetansen og det systematiske ernæringsarbeidet. Spørsmålet er hva som skjer når dokumentene med ernæringsrutiner er på plass? Er ernæringsarbeidet fullført, og problemet løst?

KONTINUITETEN. Alderdom kan by på utfordringer, men ingen vet hvordan helsen til 65 år gamle fru Larsen vil bli. Det vi derimot vet, er at andelen av dem over 80 år vil dobles innen 2040, og kommunen har ansvaret for å tilby omsorgstjenester.

Rekruttering av ernæringskompetanse holder ikke tritt med økningen i andelen av eldre i befolkningen. Ernæringsarbeidet er heller ikke ferdig selv om dokumentene med ernæringsrutiner er på plass. Det er nødvendig med jevnlig veiledning og oppfølging av andre yrkesgrupper som yter viktig ernæringsarbeid. Det kreves en langsiktig plan for å forebygge underernæring. Derfor er det på høy tid å lovfeste kravet om kliniske ernæringsfysiologer i kommunen.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Dagens Medisin, fra Kronikk og debattseksjonen i 12/13-utgaven