Kunstig motsetning mellom medisiner og psykoterapi

Innlegg: Wenche ten Velden Hegelstad, psykologspesialist ved Stavanger universitetssjukehus og førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger

JEG VISER TIL Kim Edgar Karlsen og medforfatteres debattinnlegg i Dagens Medisin, under tittelen Medisinfrie tilbud og kunnskapsbasert praksis.

Norsk Psykologforening er en god forening å være i. Foreningen har takhøyde for forskjellige meninger, også min, og det setter jeg pris på. Jeg setter også pris på at mine meninger, kommet til uttrykk i kronikker skrevet sammen med Jan Ivar Røssberg, møtes med motinnlegg. Men jeg kan ikke slutte der.

EN BREDERE DISKUSJON! Det er et poeng, slik våre motdebattanter gir uttrykk for, at diskusjonen kanskje nå bør løftes fra tilsynelatende å handle om BET-behandling, selv om den «omfattende litteraturen» de sikter til er meg ukjent, og jeg heller ikke har greid å finne den. Virksomme fellesfaktorer som de også sikter til, handler om relasjon: De er ikke målt i noe av den sparsommelige forskningen som finnes, så det holder ikke som argument.

Videre er det slik at vilkår og forhold på avdelinger med BET-behandling i mitt hjemfylke Rogaland, var ett av flere forhold som gjorde at Statsforvalteren i Rogaland (tidligere Fylkeslegen), etter en helhetsvurdering fant at praksisen ikke er forsvarlig. Men det til side.

KUNNSKAPSSTYRING. Våre motdebattanter peker på kompleksiteten i psykoterapiforskning. Men at resultater kan gjelde for gruppe – men ikke på individnivå – er ingen grunn til å godta slett forskning. Poenget er å finne frem til metoder som virker best, på flest, og så la denne kunnskapen styre valg av behandling for pasient og behandler.

Dette forutsetter at pasienter får denne kunnskapen slik at en kan foreta gode, informerte valg sammen. Det er ikke «pasientens helsevesen» å fortelle pasienten noe det ikke er belegg for å hevde; å få dårlig undersøkte metoder til å fremstå som kunnskapsbaserte når de ikke er det. Fellesfaktorer i terapi blir det for billig å vise til: De blir et røykteppe en kan skjule tynn kunnskap bak, spesielt når de ikke engang er undersøkt.

TOTALVURDERING. Så kommer artikkelforfatterne til hva som er kunnskapsbasert praksis. I faglig retningslinje for psykose er dette selvsagt tatt i betraktning. Det er ikke slik der, heller, at kun resultater fra store RCT-er er tatt med. Anbefalingene der baserer seg på en helhetlig vurdering av forskningsbasert kunnskap sammen med erfaringer fra pasienter og pårørende, og klinikere. Det vil si at noen psykososiale tiltak får høyeste anbefalingsgrad – på tross av at forskningen ikke er RCT-basert.

Poenget til motdebattantene – om at de ser frem til den dagen medisinfrie tilbud innlemmes i vanlige behandlingsenheter – er det vanskelig å imøtegå, fordi medisinfrie tilbud allerede er del av de vanlige behandlingsenheter.

Ingen steder i Norge i dag får pasienter kun tilbud om medisiner og ingenting annet.

EN DEL AV HELHETEN. Psykisk helsevern i dag kan være, men er ikke per definisjon, legemiddelassistert. Mer enn halvparten av pasienter i spesialisthelsetjenesten bruker ikke medisiner.

Der hvor jeg selv arbeider, har vi en psykoselinje bestående av tidlig utredning, en første episodes sengepost for videre utredning, samtaler, fysisk aktivitet og miljøterapi (og ja, i mange tilfeller medisiner), poliklinikk for unge med psykoseproblematikk med primært samtaleterapi; familiearbeid; rehabiliteringsleiligheter, individuell jobbstøtte (IPS) med kognitiv atferdsterapi (CBT), sengepost for stabilisering ved kjente mer langvarige psykoselidelser og en enhet for langtidsrehabilitering.

Medisiner er en viktig, men liten del av helheten, og heller ikke alle bruker dem i det hele tatt.

MISFORSTÅELSER. Som konklusjon mener jeg at opprettelsen av såkalte medisinfrie tilbud baserer seg på misforståelser – og på en kunstig konstruert motsetning mellom medisiner (for alvorlige psykiske lidelser) på den ene – og psykologiske og psykososiale tiltak på den andre siden.

Det oppstår en kunstig polarisering som blir drevet av ideologi og ikke kunnskap. Slik kan vi ikke ha det i psykisk helsevern.

Ingen oppgitte interessekonflikter