Stor pågang til hjertesensor-studie: — Et veldig spennende prosjekt

OSLO/ARENDAL (Dagens Medisin): Den norskutviklede hjerterytmesensoren ECG247 er en liten datamaskin som er festet til brystet som et plaster. Målingen av hjerterytmen sendes fortløpende til en app på telefonen din. Dersom det skulle oppstå uregelmessigheter, får man umiddelbart beskjed.

Nå skal sensoren testes ut i en større atrieflimmerstudie ved Arendal Sykehus, i samarbeid med Oslo Universitetssykehus og flere.

– Det er alt for sent!
Gjennom denne studien ønskes det å undersøke hvor vanlig det er med atrieflimmer, hvem som har atrieflimmer uten å vite det, og om atrieflimmer kan påvises ved selvtesting.

– Det er et veldig spennende prosjekt som vi ved Hjerteavdelingen i Arendal har vært involvert i fra begynnelsen. Vi finner dessverre altfor ofte atrieflimmer hos pasienter innlagt med hjerneslag. Det er alt for sent! Vi må oppdage atrieflimmer hos pasienter med dette før de får hjerneslag, så vi kan forhindre dette, sier Jarle Jortveit, overlege ved Arendal Sykehus, til Dagens Medisin.

Han fortsetter:

– Ved dagens praksis med Holterapparater (langtidsmåling av EKG) må pasientene hente og levere utstyret på sykehuset, og selve apparatet må kobles til en PC for å lese av resultatene i ettertid. Det er tungvint. Vi ønsket noe som var enkelt å bruke, slik at vi kunne undersøke mange i risikogruppene og forebygge hjerneslag og andre komplikasjoner til atrieflimmer.

– Det fantes ikke noe på markedet den gangen som tilfredsstilte våre ønsker. ECG247-sensoren er noe så unikt som et avansert norsk medtech-produkt. Sensoren benytter kunstig intelligens og maskinlæring for å analysere hjerterytmeopptakene.
Heldigital studie
Jortveit forklarer at COVID-19-pandemien tvang forskerne til å tenke helt nytt rundt studien. Hele studien er bygget opp digitalt. Det vil si at kommunikasjon, påmelding og oppfølging med pasientene gjøres digitalt.

Etter markedsføring på Facebook tikket det inn 400 deltagere på bare en helg.
Nå har teamet allerede over 1000 personer inkludert i studien, og er dermed godt i rute for målet på 1500 personer totalt.

I tillegg har de søkt om å doble antallet, og om å la studien løpe ett år til.

– Vi har tolket 500 tester allerede, og vi finner flere tilfeller av atrieflimmer enn vi hadde ventet. Vi ønsker å finne ut om det er mulig å gjøre screening for atrieflimmer som selvtesting, og vi skal se på forekomsten av atrieflimmer i risikogruppen.

– Det er nesten så man kan si at pandemien har vært gunstig i denne sammenhengen, for studien er veldig mye enklere å gjennomføre digitalt. Logistikken blir veldig enkel, og vi ser at selve sensoren fungerer veldig bra. Folk får det til uten hjelp, den er enkel å bruke, og den gir veldig gode ekg-signaler. Dette gir høy presisjon og liten andel falsk positive resultater. Vi ønsker flere deltagere i studien!

Hovedgründer fikk sjokk
Opp mot 3000 personer vil altså kunne delta i studien, om forskningsgruppen får utvidet godkjenningen for flere pasienter.

Hovedgründer, Rune Fensli, er blant de som allerede har prøvd ut sensoren.

Det ga han en aldri så liten overraskelse, noe han avslører i et intervju med NRK.

En stund ut i testingen viste det seg nemlig unormale utslag. Så gikk veien til operasjonsbordet, hvor en tett blodåre ble blokket ut.

– Først tenkte jeg bare: «Yess, det fungerte. Deretter: Det var kanskje ikke så greit at det var mitt hjerte», forteller Fensli til NRK, og legger til:

– Hvis jeg ikke hadde oppdaget det hadde det sannsynligvis utviklet seg til et alvorlig hjerteinfarkt. Det er ganske utrolig å tenke på.

Interessekonflikter: Jarle Jortveit oppgir at han har jobbet med ECG247-sensoren siden oppstarten, og har dermed interesser i selskapet.