Håper på norsk kreftrevolusjon

KJELLER (Dagens Medisin): Bayer-forskere håper at ny radioaktiv medisin kan bli norsk kreftrevolusjon.

De ønsker samtidig å vise hva de mener at man kan oppnå, dersom norske myndigheter legger til rette det.

Jan Børge Jakobsen, direktør for Bayer peker på suksessen som farmasigiganten og Institutt for Energiteknikk oppnådde i gründereventyret Algeta med legemidlet radium 223 (Xofigo). Da Bayer kjøpte opp det norske legemiddelselskapet, ble Oslo hovedsete for Bayers radioimmunoterapi-satsning. 

Legemidlet inneholder det radioaktive stoffet radium 223, som angriper kreften.

Nå er målet en medisin som kan brukes til behandling av blant annet prostatakreft, skjelettkreft, lungekreft og mage- og tarmkreft. 

– Med thorium 227 kan vi koble det til en «bærerakett», et antistoff, som igjen da kan søke opp ulike kreftformer. Det kan vi ikke med radium 223 og derfor har vi utviklet thorium 227, sier direktør Jan Børge Jakobsen. 

Ønsker økt samspill
For å gjenta suksessen til Algeta, forklarer direktøren hva han mener må til. 

– Det handler om kompetanse, men det er også et samspill mellom ulike aktører som universitetssykehus, universiteter, det handler om industri- og infrastrukturkompetanse og ikke minst investorer.

Han trekker frem verdien av innovasjonsmiljøer innenfor feltet, spisskompetanse og kliniske studier.

– Man trenger distribusjon i tillegg og hvis man kommer inn og kan tilby kliniske studier, da er det også lettere å legge produksjonen hit.

Må gjøres attraktivt
IFEs administrerende direktør, Nils Morten Huseby, trekker paralleller til oljeindustrien. 

– Når du skal lete etter olje så borrer du en brønn, det koster to milliarder kroner og du vet ikke hva du finner. Det krever store dype lommer og kraftige muskler for å gjennomføre det. Vi har lykkes innen oljevirksomheten ved at vi har fått et rammeverk som gjør at det er attraktivt.

Huseby peker på at man må tenke tilsvarende innenfor radiofarmasi.

– Det er kun disse utenlandske selskapene som har muskler til å gjøre det og da må vi lage et rammeverk som gjør det attraktivt for dem å gjøre det i Norge.

Ingen kliniske studier i Norge 

Jakobsen påpeker at et virkemiddelapparat tilpasset helseindustrien er med på å øke vertskapsattraktiviteten for produksjon. 

– Ny forskning og nye muligheter er vekstmotoren. Sats på strategiske farmakatapulter. Radiofarmasi er én, men det finnes også andre hvor Norge har en styrke.

De kliniske studiene for thorium 227-plattformen foregår i USA og flere europeiske land, men Norge er ikke blant dem. 

– Vi har ingen kliniske studier i Norge dessverre, det skulle vi gjerne ønske at vi hadde. 

Han utelukker ikke kliniske studier i Norge i de neste fasene, men sier at faktorene er mange og sammensatte. 

Næringsminister Iselin Nybø beskriver arbeidet ved IFE som fremtidsrettet, offensivt og at det er finnes et globalt marked for det. 

– Det tar jeg selvfølgelig med meg og så er det det potensialet som ligger i medisinsk teknologi og helsenæringene fremover. Så handler det om hvor vi har fortrinn, og hvordan utnytter vi det i et globalt samfunn.