Vil ikke betale for statens e-helseløsninger
– Gitt at de bestemmer seg for å sende oss regningen, så forventer vi å bli kompensert ved at apotekavansen økes tilsvarende, sier administrerende direktør i Apotekforeningen.
Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.
Helse- og omsorgsdepartementet har sendt på høring forslag til endringer i pasientjournalloven og endringer i forskrift om IKT-standarder i helse- og omsorgssektoren.
Forslaget pålegger blant annet virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester å gjøre tilgjengelig og å ta i bruk fire bestemte nasjonale e-helseløsninger i sine virksomheter.
Det omfatter e-resept, Nasjonal kjernejournal, helsenorge.no og helsenettet.
Forslaget pålegger også virksomhetene å betale for forvaltning og drift av løsningene.
– Helt urimelig
Per T. Lund, administrerende direktør i Apotekforeningen trekker frem to grunner til at forslaget oppleves som urimelig.
– Den ene grunnen er at vi har brukt veldig mye ressurser på å utvikle egne systemer i apotekene, som gjør det mulig å kommunisere med e-resept og for å få det til å virke i alle systemene vi bruker.
Apotekforeningen mener at dersom apotekene pålegges å betale for e-resept, må departementet sikre at det blir kompensert gjennom en tilsvarende økning i betalingen apotekene får for å håndtere reseptlegemidlene.
– Den andre grunnen er at vi som privat aktør ikke kan få kompensert et slikt gebyr på noe som helst vis. Det er staten som bestemmer hvor mye penger vi kan ta for å ekspedere legemidler, legger han til.
Foreningen mener fordelingen i utgangspunktet bør baseres på bruk av e-resept for det enkelte apotek/bandasjist. De mener at en eventuell fordeling av kostnader bør baseres på antall ekspederte varer etter resept, evt. ekspederte resepter.
– I prinsippet så skjønner vi rett og slett ikke at vi skal få noe regning i det hele tatt. Vi mener at det er helt urimelig.
Må dekke kostnader
Helse- og omsorgsdepartementet skriver i sitt høringsutkast at forvaltning og drift av e-resept også finansieres over statsbudsjettet, hvor lokal tilpasning til fastlegenes journalsystemer har vært finansiert gjennom EPJ-løftet.
Videre står det at utover dette er det den enkelte journalleverandør, helsevirksomhet og apotek og/eller bandasjist som dekker kostnader knyttet til utvikling og drift av egen journalløsning som benyttes i kommunikasjon med reseptformidleren.
Høringsfrist er 18.august.