Har eksemplifisert ny norskutviklet biomedisinsk teknologi

– Teknologien er fullt og helt norskutviklet. Vi har sikret oss patentrettighetene. Og vi har nylig eksemplifisert nytteverdien av teknologien sammen med en forskergruppe i Italia, sier Jan Terje Andersen, professor ved Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo, og forskningsgruppeleder ved Oslo universitetssykehus.

Nå er teknologien eksemplifisert ved utvikling av medisin som kan forbedre behandling av blødersykdom. Forskningsgruppen har funnet at ved å koble superalbumin til ulike koagulasjonsfaktorer, kan virkningstiden forlenges.

Lang halveringstid

– Kan du fortelle om teknologien?

– Alle proteinbaserte legemidler, med unntak av antistoffer, har kort virkningstid i kroppen. Noe som gjør at de må gis i store doser og ofte, som ved behandling av kroniske sykdommer. Det er en stor belastning for pasientene, og det er et kostnadsperspektiv her også.

– I utvikling av teknologien har vi studert en biologisk mekanisme som regulerer den lange halveringstiden til albumin. Det er et protein som produseres i leveren, og som har en halveringstid på hele tre uker. Det er veldig lenge sammenlignet med andre proteiner, som har en halveringstid på timer eller dager.

– Vi har studert hvorfor dette er tilfellet og funnet at kroppen har en slags redningsmekanisme for nettopp dette proteinet. Så og si alle kroppens celler har en reseptor som binder albumin og redder det fra å bli brutt ned av cellene. Istedenfor skyves albumin ut av cellene og tilbake i blodbanen.

Andersen forteller at utgangspunktet var at hvis forskerne kunne forstå den biologiske mekanismen fult ut, så kunne de dra nytte av kunnskapen i utvikling av en biomedisinsk teknologi som også kan redde proteinbaserte legemidler fra å bli raskt fjernet fra kroppen. 

– Vi har studert mekanismen ned på atomnivå i nærmere 15 år, og innsikten har vi benyttet til å skreddersy en ny variant av proteinet som gjør jobben enda bedre enn naturlig albumin. Dette muliggjør at vi nå kan koble den designede albuminvarianten til legemiddelkandidater.

– Det kan dermed bli mulig å lage nye proteinbaserte legemidler eller forbedre eksisterende legemidler. Til og med legemiddelkandidater som er blitt lagt i skuffen fordi man ikke oppnådde ønsket effekt.

Tester på kreft- og infeksjonssykdommer

Det er Andersen, sammen med to andre som er hovedoppfinnere av teknologien.

– Og det er flere som nå bidrar i uttestingen av teknologien, sier Andersen.

– Teknologien er allsidig, og kan brukes til mye. Blødersykdom er en kompleks sykdom som egner seg for å eksemplifisere hva teknologien er i stand til å utrette. Nylig har vi publisert to artikler som viser hvordan teknologien kan utnyttes for å gi bedre forebyggende og langtidsvirkende medisin rettet mot alvorlig blødersykdom.

Forskergruppen har samarbeidet med en forskergruppe innenfor hematologi i Ferrara i Italia, i eksemplifiseringen av teknologien.

Blødersykdom er en gruppe arvelige sykdommer som har til felles at blodets evne til å koagulere er nedsatt og at det er økt tendens til ledd- og muskelblødninger. Det finnes flere slike sykdommer, men til hemofiligruppen regnes bare to; hemofili A og B. ved hemofili A foreligger reduksjon av koagulasjonsfaktor VIII, ved hemofili B reduksjon av koagulasjonsfaktor IX. Det er registrert omtrent 400 personer med blødersykdommene hemofili A eller B i Norge, ifølge Store norske leksikon.

– Nå tester vi ut teknologien innen flere medisinske felt, blant annet kreft- og infeksjonssykdommer. Og vi vil i nær fremtid publisere den første artikkelen om hvordan vi har videreutviklet og skreddersydd teknologien til design av vaksiner.

Etablerer eget selskap

– Når er det forventet at teknologien kan tas i bruk i medisiner og pasienter?

– Teknologien er ny. Så langt har vi gjort prekliniske studier i dyr. Det er ennå ikke gjort studier i mennesker. Vi har stor tro på teknologien, og jobber for øyeblikket sammen med internasjonale selskaper for utprøving av teknologien.

– Vi er også i prosess med å etablere et eget selskap, og er åpne for å inngå flere samarbeid med industri. Det er en veldig spennende fase vi nå er i, og det ser lovende ut.

Forskningsgruppen har også vist at superalbumin kan leveres over slimhinnene, og det forskes nå på mulighet for å levere albumin-baserte medisiner over slimhinner i nese, lunger eller tarm, uten sprøyter.

Interessekonflikter: Andersen er medoppfinner og har rettigheter på royalty-utbetalinger dersom teknologien skulle bli kommersialisert.