Viktig lærdom av ukontrollert smittespredning i lokalsykehus

Kronikk: Emma Dalgård, medisinstudent ved UiT – Norges Arktiske Universitet
Amanda Darell, medisinstudent ved UiT
Torben Wisborg, anestesiolog og overlege ved Akuttavdelingen på Hammerfest sykehus, professor ved UiT og forskningsleder i Nasjonal Kompetansetjeneste for Traumatologi, OUS Ullevål

I OKTOBER 2020 oppsto et ukontrollert smitteutbrudd av covid-19 blant ansatte på Hammerfest sykehus. Dette førte til at sykehuset ble tilnærmet stengt. Enkelte sykehusavdelinger har tidligere vært rapportert stengt etter smitteutbrudd, men vi har ikke funnet rapporter om stenging av hele sykehus. Hva skjedde?

Vi har brukt intervju med ansatte, skriftlige kilder fra Finnmarkssykehuset, Helse Nord, medier og Folkehelseinstituttet (FHI) for å belyse bakgrunnen, forløpet og lærdommer.

NEDSTENGING. Den 14. oktober 2020 ble to ansatte ved Hammerfest sykehus bekreftet smittet. I løpet av det neste døgnet ble ytterligere en ansatt bekreftet smittet, og rundt 40 satt i karantene.

Smittespredningen førte til en tilnærmet nedstenging av Hammerfest sykehus i perioden fra 23.oktober 2020 til 11.november 2020.

Totalt ble 30 ansatte smittet, og 250 ansatte var i karantene i løpet av smitteutbruddet. På det meste var 120 ansatte i karantene på samme tidspunkt.

MINIMAL PASIENTBEHANDLING. Under den drøye to uker lange perioden var det minimal pasientbehandling. Fødeavdelingen var bare åpen for enkelte fødende. Pasienter som var innlagt på sykehuset ble utskrevet eller sendt til andre sykehus, og planlagt behandling ble utsatt. Avdelingene opprettholdt vaktteamene.

Ti innlagte pasienter ved Hammerfest sykehus ble overflyttet til andre sykehus, ni ble flyttet internt på sykehuset og resten ble skrevet ut. Tre covid-19-positive pasienter ble flyttet til sykehjem i sine hjemkommuner. Akutte pasienter fikk komme inn for stabilisering. De som trengte operasjon, fikk det, men alle ble videresendt så fort som mulig. Ingen pasienter ble innlagt i Hammerfest.

INGEN PLAN FOR GRAVIDE. Før utbruddet forelå det ingen plan for hvordan gravide ved termin skulle overflyttes til et annet fødested før fødselen startet. Det var ikke risikoberegnet hva overflytting av gravide før/under fødsel med ambulansefly ville gjøre med den totale beredskapen i fylket. I løpet av det første halvannet døgnet etter stengingen måtte fem gravide fraktes ut i ambulansefly.

Deretter ble det åpnet for enkelte fødsler i Hammerfest under strenge restriksjoner.

LUFTAMBULANSE. Det ble satt inn ekstra ressurser i luftambulansetjenesten for å møte det økende behovet: ett ekstra ambulansefly i Alta og ett i Kirkenes. Den totale beredskapen i Finnmark var i perioden på fem ambulansefly og to helikoptre.

Ett fly, som normalt har base i Alta, ble stasjonert i Hammerfest på dagtid.

UTSETTELSER. Hammerfest sykehus utsatte totalt 1647 planlagte behandlinger i perioden 15.10.20-09.11.20. Ventetiden i november var på 93 dager, og i januar 2021 var det 365 fristbrudd som ventet.

Gjennomsnittlig ventetid var i januar 2021 på 63 dager. Gjennomsnittlig ventetid for oppmøte for nyhenviste i somatikk lå på rundt 60 dager før utbruddet, men på 63 dager etter utbruddet i oktober, 93 dager i november, 73 dager i desember, og på 67 dager i januar 2021.

ØKT BELASTNING. I perioden fra 23. oktober til 20. november i 2020 mottok Kirkenes sykehus 28 medisinske pasienter og 22 kirurgiske/ortopediske pasienter fra Vest-Finnmark. Denne økte belastningen førte til at sykehuset måtte stryke 188 behandlinger.

Klinikk Alta doblet polikliniske timer per uke fra 230 til cirka 400 timer. Det ble utført poliklinikk både kveld og helg. Sengeposten i Klinikk Alta økte fra 14 til 20 plasser. De ukene Hammerfest var tilnærmet nedstengt, var det på det meste 18 pasienter innlagt.

Sámi klinihkka i Karasjok tok primært imot polikliniske pasienter, og økte kapasiteten i revmatologi, øre-, nese- hals (ØNH) og kardiologi.

FHI-RAPPORT. Folkehelseinstituttet (FHI) rapporterte foreløpig (3. november 2021) at det første tilfellet var en pasient som var blitt innlagt i sykehuset 4.oktober. Rapporten påpeker at sykehuset burde ha hatt personbegrensning på små møte- og pauserom, ha økt bruken av digitale møter og kurs, hatt bedre avklaring av rolle til lokal smittevernslege og beslutningslinjer fra ledelsen angående smittevern, samt et effektivt system for smittesporing og overvåking.

FHI antyder at utbruddet kunne ha vært unngått om sykehuset hadde lagt til rette for og konsekvent overholdt begrensninger på antall personer på arbeidsrom og kontorer samt andre smittevernprosedyrer, som nå er iverksatt. Administrerende direktør  Siri Tau Ursin vedgikk senere at det hadde vært en rekke rutinesvikt.

LÆRDOM. Smitte vil fortsatt dukke opp, men velkjente tiltak kan redusere risikoen, og rask reaksjon med smitteoppsporing og hurtige, effektive tiltak er viktig.

Mange pasienter ble berørt med utsatt og flyttet behandling, men de mest tidskritiske tilbudene ble bevart. Folkehelseinstituttets rapport viste at utbruddet kunne ha vært unngått dersom tilstrekkelige smittevernstiltak hadde vært iverksatt og overholdt.

Kostnadene for samfunnet er ikke estimert foreløpig, men det var ikke billig.

Oppgitte interessekonflikter: Artikkelforfatterne er tilknyttet forskningsgruppen Interprofessional rural research team (INTEREST), Institutt for Klinisk Medisin, Det Helsevitenskapelige Fakultet, UiT – Norges Arktiske Universitet, campus Hammerfest og Akuttavdelingen, Finnmarkssykehuset, Klinikk Hammerfest, Hammerfest.

Dagens Medisin, fra Kronikk og debattseksjonen i 10/11-utgaven