Utdanner sine egne psykiatere, men har ikke råd til å ansette dem

• 13.50: Saken er oppdatert med en kommentar fra Helse- og omsorgsdepartementet. 

Av totalt 450 psykisk helse-millioner i revidert nasjonalbudsjett (RNB), øremerkes150 millioner kroner til styrking av barne- og ungdomspsykiatrien, og 100 millioner kroner til psykiatri gjennom økt kjøp av privat behandlingskapasitet. Resten av beløpet skal gå til blant andre kommunale tiltak i psykisk helsevern, frivillige organisasjoner og brukerorganisasjoner, samt rekruttering av sykepleiere og helsefagarbeidere med flere. Det var Fremskrittspartiet som sikret flertall for dette i RNB. Les hvordan partiet kommenterer saken her. 

Hedda Soløy-Nilsen er psykiater og klinikksjef ved Psykisk helse og rus-klinikken i Nordlandssykehuset. Hun fortviler over at det ikke kommer midler til å ansette flere psykiatere og leger i spesialisering (LIS).

– Nordlandssykehuset har hatt rekrutteringsvansker i lang tid, men vi har endelig klart å snu den skuta. Nå har vi ikke lenger problemer med rekruttering av psykologer, LIS 3 eller sykepleiere i voksenpsykiatrien i Bodø. Problemet er at vi ikke har nok stillinger for å møte verken dagens eller fremtidens behov, sier hun.

– Vi har ikke mer å gå på
– Er dette et ansvar for sentrale politikere, eller et ansvar som sykehusene har i sine budsjettprosesser?

– Vi har gjennomført harde prioriteringer de siste par årene for å tilpasse oss nye krav. Vi har også omstrukturert oss for å klare å bemanne de enhetene hvor pasientene trenger oss mest, og gjort om leder- og administrative stillinger til behandlerstillinger. På tross av dette er vi ennå avhengige av innleieleger for å holde enkeltposter åpne. Vi har ikke mer å gå på.

– Vi må ha nok LIS 3-stillinger for å kunne utdanne våre egne psykiatere og rus- og avhengighetsmedisinere. Nå og for fremtiden; det er for få psykiatere i hele landet, sier hun.

Psykisk helse og rus-klinikken, DPS Vesterålen og Lofoten døgnpost, for eksempel, har vært driftet kun ved hjelp av innleie i lang tid.

– Det samme har vært tilfellet i Lofoten, men der har vi klart å snu utviklingen noe, sier hun.

– Psykiaterkrise
Ulrika Larsson er psykiater og leder for Nordland legeforening og Regionutvalg Nord-Norge, samt landsstyremedlem i Legeforeningen.

– Jeg ble veldig glad da Legeforeningen, i sitt arbeidsprogram 2021–2023, tydeliggjorde vekten av et kapasitets- og kvalitetsløft for den offentlige psykiatriske spesialisthelsetjenesten.

– For, på den samme måten som fastlegekrisen, er psykiaterkrisen et faktum. Vi mangler psykiatere i hele landet, men jo mindre miljøene er, desto større er problemet, sier hun til Dagens Medisin.

– Som psykiatere i dag er vi for få spesialister sett i forhold til de oppgavene vi skal håndtere. Vi har ikke lenger problemer med rekrutteringen, nå mangler vi stillingene. Det er også viktig å jobbe for å beholde de vi har, at de ikke opplever at situasjonen er så uholdbar at de forlater, legger hun til.

– Hva tenker du om at politikerne i revidert nasjonalbudsjett øremerker 100 millioner kroner til private psykiatertjenester?

– Legeforeningens ståsted er at både det offentlige og det private består. Men en sterk offentlig helsetjeneste er det viktigste.

– Det er klart positivt at man i det reviderte nasjonalbudsjettet viser at man husker krisen i psykiatrien. Dog er det sånn at det spesialisthelsetjenestens fire hovedoppgaver; pasientbehandling, forskning, utdanning av helsepersonell og opplæring, jo ikke styrkes når man avsetter øremerket middel til private aktører, men ikke til voksenpsykiatri og rus- og avhengighetsmedisin i den offentlige spesialisthelsetjenesten.

Bekymret for «moralsk slitasje»
Larsson er opptatt av at man også må planlegge langsiktig.

– Et spesialiseringsløp innen psykiatri tar minst fem år. For mange av våre leger i spesialisering sammenfaller et spesialiseringsløp med tiden hvor de stifter familie. Det har over lang tid også vært flest kvinner innen psykiatrien. Ofte er ikke fem år nok tid, man må planlegge for fem og ti år fremover.

– Hvor bekymret er du for psykiaterlekkasje til det private?

– Jeg tror ikke så mange psykiatere lokkes over i det private på grunn av ekstra penger. For de fleste er det faget som er drivkraften, og å få muligheten til å gjøre en god faglig jobb og ivareta sine arbeidsoppgaver.

– Jeg er mer bekymret for det jeg kaller en moralsk slitasje; det vi utsettes for når vi hele tiden må gå på akkord med beste praksis. En annen ting er at jo mindre og mer desentrale fagmiljøene blir, desto større er risikoen for at de bryter sammen. Å bli sittende alene uten noen å diskutere faget med, kan gjøre at man forlater, tror hun.

Mener innleie er uheldig
Klinikksjef Hedda Soløy-Nilsen er også opptatt av at det å bruke innleiebyrå i psykisk helse- og rusbehandling, er uheldig, ikke bare kostnadsmessig.

– Både med tanke på kontinuitet og kvalitet. I psykisk helse og rusbehandling er det ikke like lett, som i somatikken, bare å sette inn en vikar. Konsekvensen blir at vi ikke får fulgt kravet i pakkeforløpene om at pasienten så tidlig som mulig skal få møtt en psykiater eller en lege i psykiatri for å få satt riktig diagnose og igangsatt riktig behandling. Det er kun de som har den nødvendige kompetansen til å skille mellom hva som er primær psykisk sykdom og plager, og hva som for eksempel kan være psykiske symptomer på bakgrunn av andre sykdommer, slik at pasienten får en helhetlig utredning og behandling. Tverrfaglighet innebærer at lege eller psykiater også er involvert.

Fortviler
Soløy-Nilsen mener Nordlandssykehuset har vært svært lydhør – og fulgt de oppdragene som har kommet fra det regionale helseforetaket og departementet.

– Vi er litt fortvilet. Får vi ikke sørget for en stabil bemanning fremover, får vi heller ikke bukt med fristbrudd og lange ventetider, for eksempel, sier hun, og viser til Dagens Medisins artikkelserie om fristbrudd innen psykisk helsevern.

– Vi ønsker å gi pasientene best mulig behandling innen fristen. Men vi har opplevd en stor økning i antallet henvisninger siden 2014, og økningen har tiltatt de siste månedene uten at det har blitt tilført nye faste stillinger. Da blir vi ganske frustrerte over at såpass store summer fra sentralt hold øremerkes private i stedet. Nå har vi vært bakpå veldig lenge, og vi har endelig fått bukt med rekrutteringsvanskene. Nå er vi helt avhengige av at politikerne nasjonalt ser hvor skoen trykker.

– Åpner for å brukes også i det offetnlige
Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Maria Jahrmann Bjerke, sier i en kommentar at:

– Sykehusøkonomien styrkes i revidert budsjett, og det legger til rette for å styrke bemanningen. Samlet er bevilgningene til spesialisthelsetjenesten økt med 7,5 milliarder kroner i 2021, inkludert RNB. I budsjettavtalen med FrP foreslås det 100 mill. kroner til kjøp fra private aktører innen psykisk helsevern, men forslaget åpner for å bruke noen av midlene til å øke kapasiteten i den offentlige tjenesten for å ta ned køer og ventetider, for eksempel gjennom kveldspoliklinikker. Det er viktig at den samlede kapasiteten i helsetjenesten utnyttes best mulig, også hos private aktører.