Helsetilsynet med sterk kritikk av Helgelandssykehuset

Uroen knyttet til tarmkreftkirurgien på Helgeland har pågått over en lengre periode. Den startet med at ledelsen i Helgelandssykehuset i januar 2020 midlertidig flyttet tarmkreftkirurgien fra Sandnessjøen sykehus til sykehuset i Mo i Rana, etter at statistikk fra Kreftregisteret viste at enheten i Sandnessjøen kom dårliger ut målt i 100 dagers overlevelse etter operasjon.

Les også: – Operasjoner har vært til fare for pasientene

Siden har det vært gjennomført både interne og eksterne gjennomganger av den kirurgiske virksomheten på Helgeland. Tre eksterne eksperter kom først, hver for seg, til ulike konklusjoner, men etter å ha satt seg sammen konkluderte de i fellesskap med at det var svikt i behandlingsforløp, svikt i kvalitetsarbeid og svikt i seleksjon av pasienter. I rapporten gis det en tilrådning om at tykktarmkrefttilbudet i Helgelandssykehuset bør samles til en lokalisasjon og med nøye seleksjon av pasienter.

«Etter Helsetilsynets vurdering var det grunn til å iverksette en grundig gjennomgang av pasientforløpene», skriver de i sin foreløpige rapport.

– Vi har nylig mottatt rapporten, og vi trenger tid til å sette oss grundig inn i Helsetilsynets rapport, før vi kommenterer denne, sier administrerende direktør Hulda Gunnlaugsdottir til Rana No (krever innlogging). 

Det var iSandnessjøen som omtalte denne saken først. 

Dårlig meldekultur
Bakgrunnen for at Helsetilsynet har gransket saken, er at den medisinske ledelsen ved sykehuset selv gjennomgikk to pasientforløp fra 2020 ved Sandnessjøen sykehus. Gjennomgangen ga mistanke om svikt i flere pasientforløp i perioden og ble initiert av daværende fagsjef Ida Bukholm, som senere forlot sykehuset etter en konflikt med ledelsen, som skal være utløst av tarmkreftkirurgisaken.

Statens helsetilsyn ble varslet og gjennomførte et stedlig tilsyn ved Helgelandssykehuset HF 8. og 9. oktober 2020 på bakgrunn av disse varslene.

Det kommer det frem at i perioden fra 2013 til 2019, har Helgelandssykehuset til sammen varslet 11 hendelser fra somatisk virksomhet til Statens helsetilsyn. Av disse er to varsler fra Sandnessjøen, ingen av dem er knyttet til kirurgisk behandling.

I 2020 har sykehuset totalt sendt ni varsler til Helsetilsynet, hvorav syv fra Sandnessjøen. Et av disse er bakgrunnen for det stedlige tilsynet. I tillegg er det varslet om to hendelser knyttet til tarmkreftkirurgisk aktivitet ved SSJ våren 2020. 

Fryktet negativ oppmerksomhet
I sin foreløpige vurdering av hendelsene, etter blant annet å ha snakket med helsepersonell ved Sandnessjøen sykehus, skriver Helsetilsynet at én av årsakene til at hendelse ikke ble meldt inn, kan ha vært at helsepersonell ved Sandnessjøen sykehus opplevde at risikoen for negativ oppmerksomhet fra foretaksledelsen og andre enheter i Helgelandssykehuset var stor dersom hendelser ble varslet til Helsetilsynet.

«Hendelsene/dødsfallene som denne saken er utløst av, ble ikke varslet verken til politi eller Helsetilsynet. Det fremsto for Helsetilsynet ved det stedlige tilsynet at det har vært usikkerhet blant de ansatte om varsler kunne bli misbrukt som argument i en lokaliseringsdiskusjon», skriver de. 

– Helsetilsynet er tydelige på at interne faglige konflikter kan påvirke pasientsikkerheten der dette blir stående over tid. Dette er alvorlig, sier Helse Nord-sjef Cecilie Daae. 

– Det mest skremmende punktet er at folk ikke våget å varsle fordi de var redd det ble brukt i debatten om lokalisering av nytt sykehus. Hvordan kan ledere og helsepersonell legge lokk på alvorlige avvik og dødsfall for ikke å komme i dårlig lys? Det har jeg virkelig problemer med å forstå, sier tidligere fagsjef Ida Bukholm i en kommentar til Aftenposten. 

Kritikk av ledelse og styre
I sin foreløpige vurdering kommer Helsetilsynet frem til at det sentrale i denne saken er virksomhetens ansvar for å arbeide systematisk for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet, slik at tarmkreftkirurgiske pasienter blir sikret forsvarlig helsehjelp.

«Vi har ikke funnet grunn for å opprette tilsynssak mot noe enkelt helsepersonell», heter det videre.

Tilsynsmyndighetene kommer videre frem til at Helgelandssykehuset ikke i tilstrekkelig grad etterspurte og fulgte opp resultater fra tarmkreftkirurgisk aktivitet i virksomheten fra 2016 til og med 2019.

«Dette samme gjelder også styrets oppfølging av Helgelandssykehuset i denne perioden», skriver de.

«Heller ikke ledelsen ved Sandnessjøen sykehus involverte foretaksledelsen i tilstrekkelig grad da det oppstod uvanlig mange komplikasjoner for pasientgruppen, selv om det i perioden ble iverksatte flere lokalt forankrede forbedringstiltak», skriver de i den 31-sider lange rapporten.

Helse Nords friskmelding ikke god nok
Helsetilsynet mener det var forsvarlig å midlertidig stanse tarmkreftkirurgisk aktivitet ved Sandenssjøen i januar 2020 i påvente av en gjennomgang av pasientforløp da det oppstod mistanke om kvalitetsutfordringer.

Men de synes ikke «friskmeldingen» av aktiviteten, gjort av en arbeidsgruppe i Helse Nord i løpet av et par dager, og vedtatt av Helgelandssykehusets ledelse, var god nok.

«Gjennomgangen av pasientforløpene som ble gjort i januar 2020 var imidlertid ikke omfattende nok siden den omfattet få pasientforløp og ikke i tilstrekkelig grad analyserte seleksjon av pasienter, pre operativ tilrettelegging og forhold i postoperativ behandling», konkluderer tilsynsmyndigheten.

Daværende fagsjef var ikke enig i at det var forsvarlig å gjenoppta den kirurgiske aktiviteten. 

Statens helsetilsyn bruker også mye plass på å adressere det de beskriver som konflikter mellom enhetene og mellom enhetene og foretaksledelsen.

«Helsetilsynet vurderer at konfliktnivået i helseforetaket har vanskeliggjort kvalitetsarbeidet, påvirket arbeidsmiljøet og skapt økt usikkerhet i befolkningen».

Brudd på lovverk
I sin foreløpige konklusjon har Helsetilsynet kommet til at Helgelandssykehuset ikke har hatt en systematisk overvåking av tarmkreftkirurgien ved Sandnessjøen sykehus og at dette ikke er i tråd med virksomhetens plikt å arbeide systematisk for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet, som et sentralt element i virksomhetens plikt forsvarlig virksomhet.

Det foreligger brudd på følgende bestemmelser:

• spesialisthelsetjenesteloven § 3-4 a, jf. § 2-2
• forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten

Helsetilsynet ber avslutningsvis om at den foreløpige rapporten blir gjort kjent for alle de involverte. De ansvarlige for virksomheten skal gå gjennom rapporten og saken for å se på hvordan de kan redusere fremtidig risiko ved utførelse av kirurgisk behandling til pasienter med tarmkreft og hvordan de vil følge med på og sørge for at tiltakene bidrar til nødvendig og varig justering av kvalitetsarbeidet knyttet til denne gruppen.

Virksomheten skal også redegjøre for dette arbeidet og sende kopi av relevante dokumenter som understøtter oppfølgingen.