Helse Nord-sjefen om kritikken: – Basert på den kunnskapen man hadde da

Som Dagens Medisin skriver, retter Statens helsetilsyn i en foreløpig tilsynsrapport kritikk mot både ledelse og styre i Helgelandssykehuset, samt til dels Helse Nord.

Det var en faggruppe, nedsatt og ledet av det regionale helseforetaket, som i januar 2020 konkluderte med «ingen grunn til uro med hensyn til kvalitet og pasientsikkerhet ved tarmkreftkirurgi i Helgelandssykehuset Sandnessjøen»

Dette ble også utslagsgivende for at den kirurgiske aktiviteten ble vedtatt gjenopptatt av Helgelandssykehuset kort tid etter at den ble vedtatt stanset.  

Sier konklusjonen var todelt
– Etter en felles gjennomgang der fagfolk fra Helgelandssykehuset, inkludert daværende fagsjef i Helgelandssykehuset, UNN og Helse Nord deltok, ble det konkludert med at operasjonene kunne komme i gang igjen.

– Basert på den kunnskapen man hadde da, ble beslutningen tatt. Samtidig var det enighet om at det var helt nødvendig med en mer grundig og helhetlig gjennomgang. Konklusjonen var altså todelt: Gjenåpne, men å foreta en grundigere gjennomgang, slik som også har blitt gjort, sier Helse Nord-sjef Cecilie Daae til Dagens Medisin.

Daværende fagsjef, Ida Bukholm, har vært tydelig på at hun ikke synes det var forsvarlig å gjenoppta den kirurgiske virksomheten.

– Jeg var ikke enig i gruppens konklusjon, men respekterer beslutningen som ble tatt av administrerende direktør om å gjenoppta operasjonene, uttalte hun til Dagens Medisin i februar.

– Alvorlig
Cecilie Daae beskriver arbeidet Helsetilsynet har gjort som et grundig arbeid som peker på konkrete områder for forbedring.

– Helgelandssykehuset er godt i gang med arbeidet for å oppfylle det som Helsetilsynet forventer av krav til kvalitet, pasientsikkerhet og styring i spesialisthelsetjenesten – krav satt i lov og forskrift, sier hun.

I sin foreløpige vurdering av hendelsene, etter blant annet å ha snakket med helsepersonell ved Sandnessjøen sykehus, skriver Helsetilsynet at én av årsakene til at hendelse ikke ble meldt inn, kan ha vært at helsepersonell ved Sandnessjøen sykehus opplevde at risikoen for negativ oppmerksomhet fra foretaksledelsen og andre enheter i Helgelandssykehuset var stor dersom hendelser ble varslet til Helsetilsynet.

– Rapporten påpeker at mange faktorer har betydning for kvalitet og pasientsikkerhet, eksempelvis samarbeidsrelasjoner, utvikling av trygg meldekultur og arbeidsmiljø, sier Daae, men understreker:  

– Helsetilsynet er tydelige på at interne faglige konflikter kan påvirke pasientsikkerheten der dette blir stående over tid. Dette er alvorlig.

Tror økt bevissthet kan være positivt
At Helsetilsynet er så tydelige i sin foreløpige rapport om dette, mener Daae kan bidra til økt bevisstheten om betydningen av gode samarbeidsrelasjoner, også for kvalitet og pasientsikkerhet.

– Økt bevissthet kan bidra til forbedringer, mener direktøren, som videre mener Helsetilsynet beskriver regionale helseforetakets sørge-for-ansvar på en god måte.

– I dette ligger et særlig ansvar for å organisere og samordne virksomhetene man har som eier. Også de regionale helseforetakene forutsettes å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere i tråd med bestemmelsene i forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten, men på et mer overordnet nivå og for å påse at sørge-for-ansvaret blir ivaretatt, oppsummerer hun.