Fastleger følger i liten grad retningslinjer for palliasjon

Studien ble publisert i BMC Family Practice i april, og er en del av Fastings doktorgrad. Studien ble først omtalt av Forskningsnytt fra Allmennmedisinsk forskningsfond.

Fasting har gjennomført en spørreundersøkelse hos fastleger i Møre og Romsdal.
– Den handlet om hvordan de forstår sin rolle i palliativ behandling. I undersøkelsen ble det også spurt om kjennskap til elementer fra Helsedirektoratets retningslinjer for palliasjon, som angår dem, sier Fasting til Dagens Medisin.

En av to mener de har en sentral rolle

147 av 246 fastleger i Møre og Romsdal svarte på spørreundersøkelsen. Helsedirektoratets retningslinjer kan du finne her.

– Hva er hovedfunnene dine?

– Overraskende nok svarer halvparten at de er helt enig i at de er sentrale og har en viktig rolle i palliasjon. Noe som er i kontrast til Sintef-rapporten hvor fastlegene etterlyses.

– Hvorfor tror du det er et slikt sprik?

– Man kan tenke seg årsaker. Men dette er noe som jeg vil se mer på i oppfølgingsstudie, hvor det vil gjennomføres fokusgruppeintervjuer for å få mer dybdeinformasjon.

– Ser ikke ut til å bruke arbeidsverktøy

– Hvilke andre funn kom frem?

– Ikke alle er helt enig i at de er sentrale. Det er muligens lokale og individuelle forskjeller. Det er vanskelig å si årsaken.

– Et annet funn er at mange fastleger ser ikke ut til å bruke arbeidsverktøy som symptom-kartleggingsverktøy, som er en del av kompetansekravet i retningslinjen.

– Hva er grunnen til det?

– Mange av fastlegene bekrefter at de har så få tilfeller at de ser liten nytte i verktøyet.

– Da er det viktig å stille spørsmålet: er det riktig å stille denne type krav om spesifikke verktøy til fastleger?

Få deltar i felleskonsultasjoner

– Kan du si noe mer om at fastlegene støtter seg mer til samtalen, som det er beskrevet i Forskningsnytt?

– Det er få beskrivelser i en slik spørreundersøkelse. Men noen av legene skrev litt, og «dette ordner seg i en samtale» er et eksempel på en slik kommentar. De bekrefter også i stor grad at de baserer seg på samtaler med pasienten og tidligere kjennskap til pasienten, og at de i mindre grad baserer seg på kartleggingsskjemaer. Vi får se om dette er noe som snakkes mer om i fokusgruppeintervjuene.

I studien kommer det frem at nesten 70 prosent av fastlegene aldri har deltatt i felleskonsultasjon når palliativ pasient skrives ut fra sykehus.

– Funnet betyr kanskje at de anbefalte fellesmøtene ikke skjer i praksis. Og da kan man spørre seg hva det kan bety? Betyr det at det ikke er gjennomførbart i praksis? Det er naturlig å spørre om hvor godt retningslinjene passer med virkeligheten, og hva det betyr for retningslinjene.

– Må være realistiske krav

Retningslinjene sier at alle leger som behandler kreftpasienter skal samarbeide tverrfaglig med andre spesialister og profesjoner, og utarbeide en palliativ plan. I Fastings studie svarer under 25 prosent av fastlegene at pasientene alltid har en slik plan.

– Hvilke endringer i retningslinjene tror du kan være hensiktsmessige?

– Den enkelte fastlege har få palliative pasienter av gangen, og da er det vanskelig å opprettholde avansert kunnskap og ferdigheter. Det kan også se ut som at kompetansekravet som gjelder for fastleger ikke harmonerer så godt med fastlegenes arbeidsform.

– Dette bør man kanskje være oppmerksom på når man utformer spesifikke kompetansekrav slik denne retningslinjen har. Det må være realistiske krav. Fastlegene har til sammen svært mange retningslinjer å forholde seg til, og bør kanskje i større grad være med å utforme retningslinjer som angår dem.