Covid-19 endrer sykehusplaner verden rundt

Kronikk: Bjørn Christophersen, spesialist i klinisk biokjemi og fysiologi, professor emeritus II og tidligere seksjonsoverlege ved Avdeling for medisinsk biokjemi ved Oslo universitetssykehus (OUS) Rikshospitalet

COVID-19 HAR ført til en gjennomgang av spørsmålet om hvordan sykehus bør bygges i store deler av verden. Man kan enkelt få tilgang til et meget stort antall artikler på nett om dette temaet – for eksempel med søkeordet: Hospital construction and design Covid 19.

Slike spørsmål kan også ha interesse her i landet.

Sykehusarkitekter og ingeniører i mange land søker å finne løsninger nærmest i samme tempo som pandemien sprer seg. Skal man følge med, må man følge utviklingen på internett. Det gjelder dels kortsiktige, gjennomførbare forandringer av eksisterende bygg for å minske smittefaren. Viktigere er forandringer av sykehusbygg som befinner seg på tegnebrettet – eller ferdig utarbeidede planer der spaden ennå ikke er stukket i jorden.

FALSK TRYGGHET? Grunnleggende forskning søker å gi bedre kunnskap om hvorledes smitten sprer seg. I tidlig fase av pandemien ble det påvist at RNA fra covid-19 virus kunne påvises på overflater av plast og metall. Dette førte til allesteds nærværende anstrengelser for å desinfisere overflater. Tidsskriftet Nature refererer forsøk som viser at smitte via overflater bare sjelden fører til infeksjon med covid-19.

Desinfisering for eksempel av dørhåndtak, bordplater, rekkverk har svært liten effekt og kan gi en falsk trygghet. Hovedvekten må legges på å motarbeide luftbåren smitte. Dette gjelder ikke bare smitte ved større dråper fra for eksempel hoste. En viktig smittemåte det er særlig vanskelig å beskytte seg mot, er i form av aerosoler med små partikler som kan henge lenge igjen i luften. Slike aerosolpartikler kan spres ved at den smittede snakker eller bare puster. Slik ekstrem smittemåte er fra tidligere kjent ved for eksempel meslinger.

VENTILASJON. For å hindre smitte, må derfor hovedvekten legges på bedre ventilasjon. Det finnes et utall publikasjoner på internett om dette. Rom der smittede behandles, eller bare oppholder seg, må ha undertrykk slik at smitte ikke spres til naborom bare ved en dør åpnes mellom rommene. Som kjent må rom der immunsvekkede pasienter, eksempelvis transplanterte oppholder seg, ha overtrykk.

Slike forhold har store konsekvenser for utformingen av sykehus. Noe kan gjøres ved forbedringer i eksisterende sykehus. Langt mer kan oppnås ved å endre planene for bygninger under prosjektering eller der byggearbeidene ennå ikke er startet.

PLANENDRINGER. Ved University of Virginia, Medical Center, skulle et nytt sykehusbygg vært ferdig i januar 2020. Før det ble tatt i bruk, forårsaket pandemien store bygningsmessige forandringer av ventilasjonsanlegget. I tillegg til interne forandringer ble et nytt 17 fots ventilasjonstårn reist på taket. Man oppnådde å få negativt trykk i mer enn 25 rom for intensiv sykepleie. Tidligere hadde sykehuset bare tre romsom var bygget for å hindre luftbåren smitte.

Før pandemien startet, var planene klare for en ti milliarders oppgradering av St. Marys hospital i London, med planlagt byggestart i 2027. Nå må planene omarbeides dramatisk ut ifra erfaringene fra covid-19 pandemien.

STANDARDER SKJERPES. Et stort amerikansk byggefirma anslår at en ti prosents økning av byggomkostningene for å øke standarden på ventilasjonen, likevel vil lønne seg på noen få års sikt. Det ventes skjerpede, smitteforebyggede standarder for mange typer bygg, ikke minst for sykehus.

Det blir viktig med kompliserte ventilasjonssystemer som sikrer luft med riktig temperatur og fuktighet, og samtidig negativt trykk til tilstrekkelig mange rom i en pandemisituasjon. For å minske driftsutgiftene, bør anleggene være fleksible – og kunne omstilles til å gi luft med mindre rigorøse kvalitetskrav når smittepresset kommer på et normalt, lavere nivå.

En rekke andre krav kan komme, som

• egne innganger for smittede pasienter i tillegg til sykehusets hovedinngang,
• egne pasientmottak for pasienter med smittsomme sykdommer, atskilt fra mottaksavdelingen for de øvrige pasientene,
• egne utganger fra sykehuset for personellfra smitteavdelinger, og
• egne heiser for smittede pasienter, og for personell som behandler dem.

Smittefare i heiser i bygg med mange etasjer i eksisterende sykehus kan søkes redusert ved omprogrammering, slik at man med noen heiser bare kan gå inn og ut av heisen i for eksempel fra første til fjerde etasje, andre heiser bare for eksempel i femte–åttende etasje, i tillegg til i første etasje.

FLEKSIBILITET. Et viktig poeng ved de nye sykehusplanene er at et bygningene må tillate fleksibel bruk. Avdelinger må bygges slik at bruken av et areal kan omstilles og fungere som smitteavdelinger ved behov, og senere brukes til regulære formål når smittepress ikke er et så stort problem.

Det er ikke erfaringene fra pandemien med covid-19 alene som tvinger frem endrede sykehusplaner, men også en økende erkjennelse av trusselen om nye pandemier i fremtiden. Slike pandemier vil utvilsomt komme.

FLORENCE-PRINSIPPET. I Storbritannia brukes betegnelsen Florence Nightingale hospitals om sykehus som nå skal bygges for å kunne fungere ved luftbåren smitte slik som covid 19. Florence Nightingale revolusjonerte i sin tid, alt i 1860 årene, prinsippene for bygging av sykehus blant annet ved sin bok «Notes on Hospitals».

Prinsippet var frittliggende smale paviljonger eller fløyer med store vinduer på begge sider som tillot gjennomtrekk i sykerommene.

Det skulle være god avstand mellom byggene spredt utover et større grønt sykehusområde.

HØYE BYGG – OG HØY SMITTERISIKO. Oppdagelsen av antibiotika i perioden 1940–1950 førte til en revolusjon i synet på hvordan sykehusbygg kunne utformes. Stadig flere høybygg skjøt opp på sykehusområdene. Samtidig gjorde man seg avhengig av å ha tilgjengelig et stort repertoar av antibiotika og kjemoterapeutika.

Nå har slike høybygg vist seg å være den type sykehusbygninger som er dårligst tilpasset til å bekjempe en ny virussykdom som covid 19, ifølge The Guardian.

Sykehus som høybygg er mindre arealkrevende, men covid-19-pandemien har vist at luftbårne smittemåter vil kreve meget omfattende og kostbare ventilasjonssystemer i høybygg. I tillegg stilles det krav om separate innganger, heiser og akuttavdelinger for smittede og pasienter uten slik smittefare.

Det sier seg selv at slike tiltak er betydelig enklere og billigere å gjennomføre i bygg med et færre antall etasjer – og med bygg som ligger med større avstand.

Ingen oppgitte interessekonflikter