På tide å redusere fettstigma

Kronikk: Maria Arlen Larsen, lege, forsker og forfatter

NESTEN ALLE kvinner og halvparten av menn har negative følelser rundt kropp og fett, uavhengig av vekt. Hver fjerde jente i åttendeklasse slanker seg. Den globale diettindustrien er beregnet til å nå nye høyder neste år. Hvem har ansvaret for å beskytte oss mot skadelig fettstigma?

Vi mennesker har gått på dietter siden tidenes morgen. Ordet diatia refererer til et livslangt regime for helse, og det stammer fra tidsepoken da medisinens far, Hippokrates (cirka 460 f.kr), levde. Hippokrates var nytenkende og anbefalte en persontilpasset behandling, helt i tråd med moderne presisjonsmedisin. Dette for å unngå behandling uten effekt.

Den dag i dag er dette et mål når vi i helsetjenesten behandler kroniske sykdommer, som fedme. Vi kan altså med sikkerhet si at dietter var ment som en langvarig metode. Hvordan ble vårt mål om et livslangt regime for helse gjort til jojo-slanking?

VI KJØPER OSS OPP I VEKT. Om lag fire av ti forsøker å gå ned i vekt. De fleste gir opp etter en til to uker. Etter tre måneder er det under halvparten som fortsetter. Vi faller tilbake til gamle vaner. I Debatten på NRK 20.april ble det offentlige fremhevet som en foregangsaktør for å anbefale oss dietter.

Kan det offentlige helsesystemet ha så stor gjennomslagskraft? Neppe. Det er diettindustrien – og mediene – som er pådrivere i å selge oss dietter og en ny kropp. Uavhengig av kroppsstørrelse eller anbefalinger sluker mange denne informasjonen og tolker den som fakta.

Her i Norge er det få som vet at 260 kommunale frisklivssentraler står klar til å hjelpe med gratis livsstilsendring, for bedre helse og livskvalitet. Helsetjenesten har begrensede ressurser til kompetanseheving, og helsepersonell lite ressurser til å drive med informasjonsarbeid i en allerede presset klinisk hverdag.

BMI = BODY MASS INDUSTRI? Beregninger viser at den globale diettindustrien når nye høyder med et årlig forbruk på cirka 2460 milliarder kroner i 2022. Diettindustrien er klar over de negativt ladede ordene som slanking og diett, og forsøker å bli kvitt diettstempelet ved å bruke ord som velvære og helse. Dette har hatt positiv effekt for verdens største diettselskap WW International, og også for diettselskapet Roede AS, eid av Aller media (som eier blant andre Dagbladet og ukebladet Allers).

Tidligere leder for VGs nisjetjenester, inkludert VGs vektklubb, Camilla Bjørn, har uttalt at at det er en klar kobling mellom avisforsiden og diettindustrien: «VGs forside med flere millioner lesere er naturlig nok en viktig inngang til vektklubben. Det hjelper. Men det er minst like viktig med de gode suksesshistoriene: «Gikk ned 15 kilo». «Gikk ned 40 kilo». «Gikk ned 30 kilo». Sånt funker. Slanking er jo veldig enkelt: Du må forbruke mer enn du forbrenner. Vektklubb hjelper deg med å få dette til. Det er ikke vanskeligere.»

SKADELIG FETTSTIGMA. Etter NRKs debatt har jeg lagt merke til at nettartikkelen «Gå ned 10 kg før sommeren» forsvant en stund fra forsiden av Dagbladet.

Det er bra. Hvorfor? Artikler som dette kan fremme fettstigma og friste oss til å begynne på en diett, med skuffende langtidsresultater og nedadgående selvfølelse. Det er beregnet at vi prøver oss på 126 dietter i løpet av livet uten at dette gir oss bedre helse og livskvalitet, heller tvert imot. Å gå på diett i ungdomsalder, samt flere diettforsøk i løpet av livet, har vist sammenheng med vektoppgang og overvekt på sikt. Vi skal altså tenke oss om før vi setter i gang, dersom målet er varige resultater.

VEKTFOKUS. I dag eies flere av de store diettselskapene i Norge av landets største medieselskaper. Vi utsettes daglig for artikler uten direkte reklame, men med innhold om mennesker som forteller at de har gått mye ned i vekt. Vil snikreklame for vektreduksjon og vektfokuserte nyhetstitler øke sjansen for jojo-slanking, få oss til å mislike kroppen vår mer og gi oss dårligere helse?

Det finnes ingen forskningsrapporter om dette i Norge, men nyere internasjonal forskning viser at dersom vi utsettes for fettstigma gjennom mediene, øker risikoen for vektoppgang. En kompleks og kronisk tilstand som fedme blir presentert med feilaktige og enkle løsninger. Individet, heller enn samfunnet, blir ansvarliggjort. Opplevelse av fettstigma er helseskadelig – tilknyttet over dobbelt så stor risiko for å utvikle fedme og tre ganger så stor risiko for fortsatt å ha fedme.

ANSVAR – OG VEILEDNING. Det er på tide med ansvarliggjøring for å senke helseskadelig fettstigma i samfunnet. Vi trenger klare retningslinjer, regler og veiledning fra det offentlige om hvordan diettindustrien og mediene skal opptre for å redusere fettstigma.

Det er ikke lov til å reklamere for alkohol eller tobakk. Dette og flere andre tiltak har hatt effekt på folkehelsa. Det offentlige må komme på banen med opplysende og engasjerende informasjon til forbrukerne. Helsetjenesten må styrkes, og helsepersonell må få systemer, ressurser og kompetanse til å bidra på en god måte i dette folkehelsearbeidet.

Inntil videre får vi forsøke å beskytte oss mot skadelig fettstigma, motstå fristelser til å starte på en lite gjennomtenkt diett – og heller søke oppfølging hos kompetent fagpersonell med et helhetlig perspektiv. Målet bør være et godt liv, en topp helse og trivsel i egen kropp – uansett form eller størrelse.

Oppgitte interessekonflikter: Artikkelforfatteren har utgitt boken «En fet hemmelighet – et godt liv uten strenge dietter» (Aschehoug).