Her skal det nye psykisk helse og rus-bygget ligge
Styret i Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) vedtok onsdag å bygge nytt psykisk helse og rus-bygg i Breivika i Tromsø. Investeringskostnadene er estimert til nærmere tre milliarder kroner og bygget skal etter planen stå ferdig i 2027.
Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.
Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN) har tidligere vedtatt igangsetting av konseptfase for nybygg til psykisk helse- og rusbehandling. Ei prosjektgruppe, ledet av Sykehusbygg, har evaluert tre hovedalternativer for framtidig virksomhet mens 0-alternativet er med som referanse:
- Alternativ Å- nybygg på Åsgårdtomten, eventuelt kombinert med utvikling av eksisterende bygningsmasse på Åsgård
- Alternativ B-samle all virksomhet i nybygg i Breivika
- Alternativ ÅB-delt løsning mellom alternativ Å og alternativ B
- Alternativ 0-utsettelse av bygging.
Styret vedtok flytting til Breivika med åtte mot fire stemmer. Brukerrepresentant og ansatterepresentanter stemte mot.
– Da har vi gjort et historisk vedtak, oppsummerte styreleder Roald Linaker, som støttet flertallet.
– Vektingen for min del er viktigheten av å samle UNN, både fordi man ønsker nærhet mellom somatikk og psykisk helse og rusbehandling. Begge alternativene har styrker og svakheter, men et stort sett samlet styre, bortsett fra ansatterepresententene, er enige.
Linaker sier engasjementet har vært stort.
– Men i sum tror vi dette vedtaket er det beste for fremtidens pasientbehandling inne dette fagområdet.
Saken skal opp til behandling i Helse Nord-styret før endelig avgjørelse tas.
Direktøren anbefalte Breivika
– Den viktigste vurderingen som må legges til grunn for veivalg og beslutning om plassering er å veie fordelen med å kontinuere driften på en skjermet, stor tomt på Åsgård opp mot de effektene som tettere knytning til somatikk og utdanningsinstitusjoner kan bidra med i Breivika, skriver Anita Schumacher, administrerende direktør i UNN, i styresaken.
– Administrerende direktørs samlede vurdering er at Breivika-alternativet er det som på den beste måten kan ivareta framtidig spesialisert pasientbehandling innen fagområdene, overordnede politiske føringer og UNNs strategier, fortsetter hun, og anbefaler styret å vedta alternativ B, Breivika som den prefererte plassering.
De ansatte vil fortsette på Åsgård
Det har vært mye diskusjon, både i media og internt i UNN-styret, samt i brukerorganisasjonene, om hvilket alternativ som vil være det beste for pasientene.
Lokalene på Åsgård, der psykisk helse- og rusbygget ligger i dag, ligger noe skjermet fra øvrig bebyggelse og i naturskjønne omgivelser, men byggene er også gamle og nedslitte. «Den samme beliggenheten som gir behagelige omgivelser gir også signaler om at denne virksomheten skal skjermes fra resten av samfunnet, en holdning som vil være krevende å motvirke ved fortsatt virksomhet på Åsgård», skriver direktøren i sin innstilling til styret.
Dette er Siren Hoven, som representerer Psykiatrisk avdeling, uenig i. I et vedlegg til styresaken skriver de at:
I sum tror vi dette vedtaket er det beste for fremtidens pasientbehandling inne dette fagområdet. Roald Linaker, styreleder UNN
– Å velge Åsgård som alternativ vil tvert imot være å gi signal om at UNN prioriterer denne pasientgruppen høyt, ved å tilby den beste beliggenheten UNN har, til aktuelle pasientgruppe, nettopp for å kunne løfte frem, og legge best mulig til rette for å gi god psykisk helsehjelp, skriver de, og peker videre på at dette sammenfaller med brukere, pårørende og medarbeideres vurderinger.
I Breivika vil psykisk helse og rusbygget ligge nært UNNs øvrige bygningsmasse, med alle de fordelene det har, både for pasientene, som får et mer helhetlig pasientforløp og for de ansatte, som vil ha en nærhet til andre i fagmiljøet. Prosjektgruppa antar videre at det vil kunne virke positivt for rekruttering til fagene.
Frykter konsenkvenser for pasientene
Grete Kristoffersen, styremedlem i UNN-styret, mener at stigmatisering av Åsgård-begrepet gjør at flere ikke søker hjelp.
– Vi har kommet langt på vei med å bygge ned stigmatisering av psykiske lidelser i landsdelen vår. Men jeg vet at det er en stor terskel for å gå over dørterskelen til Åsgård i dag. Dessverre er det sånn, sa hun i styremøtet.
Men
– Det nye bygget i Breivika vil ligge klemt inn mellom andre blokker, midt i landsdelens største arbeidsplasser (UNN-Breivika og UiT). Dette vanskeliggjør mulighetene for pasientene til å ferdes i rolige omgivelser, og til å regulere hvor eksponert man blir for inntrykk og andres blikk, utendørs. Vi frykter at dette kan bety at mange pasienter i større grad ønsker å være eller vil bli holdt mer innendørs», skriver de i en kronikk i Nordnorsk debatt.
Nær tre milliarder kroner
For Åsgård-alternativet vil investeringsbehovet være på 2.744.561.500 kroner.
For Breivika-alternativet vil inversteringebehovet være på 2.723.625.000 kroner.
For delt løsning, med rus-klinikken i Breivika og øvrig psykiatri på Åsgård, er det anslåtte investeringsbehovet på 2.836.811.500 kroner
For nullalternativet er det anslått et behov for investering på 411 mill. kroner for å sikre drift i anlegget i 10 år.
Etter planen skal nybygget stå ferdig i 2027.
To likestilte alternativer
Det ble for vanskelig for Prosjekt Nybygg psykisk helse- og rusbehandling Tromsø å peke på ett alternativ i sin rapport. Basert på evalueringene, økonomisk vurdering, bygge gjennomføring og resterende risiko og muligheter, vurderer de at både Åsgård og Breivika-alternativene er likestilte og gir gode løsninger.
«Det avgjørende for valget er hvilken verdi som skal vektlegges høyest i foretaket. Åsgård-alternativet gir rom for den beste bygningsmessige løsningen, og har per i dag de mest egnede utearealene. Den samme beliggenheten som gir behagelige omgivelser gir også signaler om at denne virksomheten skal skjermes fra resten av samfunnet, en holdning som vil være krevende å motvirke ved fortsatt virksomhet på Åsgård», skriver de blant annet om alternativ Å.
«Breivika-alternativet må lage noen kompromiss i forhold til det bygningsmessige sett i forhold til Åsgård-alternativet, men løser alle krav. Holdninger og helhetlige pasientforløp løses ikke umiddelbart ved å velge Breivika, men forutsetningene for å få til et tettere samarbeid om helhetlige pasientforløp vil være enklere. En sannsynlig langsiktig effekt av å få nærhet mellom utdanningsinstitusjonene for helsefag og fysisk bygg for psykisk helsevern og rusbehandling, vil være bedre kjennskap til- og rekruttering til fagene», skiver de om alternativ B.