Hvor er helsevesenets Amadeus?

Kronikk: Bjørn Børresen, direktør i Norsk helsearkiv, Arkivverket

FUNGERENDE DIREKTØR Karl S. Vestli i Direktoratet for e-helse har startet arbeidet med en ny, nasjonal e-helsestrategi. Å lære av andre bransjer, selv om kompleksiteten faglig og organisatorisk er stor i helsesektoren, blir viktig for å stake ut kursen for den videre satsingen innen e-helse.

Amadeus er et globalt distribusjons- og reservasjonssystem for flysektoren, og i nyere tid også for hotell- og reiseliv generelt. Enten du booker flybilletten din på SAS eller Norwegian, Booking.com eller Flybilligst.no, reserveres flyreisen din i dette systemet – og lagres i en distribuert database i Tyskland. Alle flyavganger i Europa ligger inne her, og det er aldri dobbeltbooking, med mindre flyselskapene har lagt opp til det selv.

Det er et mylder av booking-portaler og bestillingsløsninger koblet opp til Amadeus. Her har blomstene blomstret, dog i en gedigen blomsterkasse med næring som gjerne kan kalles en samhandlingsløsning.

HELSEVESENETS AMADEUS? Det finnes ingen «AMADEUS-løsning» i den norske helsetjenesten i dag – verken i Norge, Europa eller USA. I helsevesenet har debatten i lang tid handlet om to motstående strategier, «best-of-breed» eller «suite-løsninger». Ingen av dem har gitt gode løsninger for helsevesenet, og spesielt ikke når det gjelder samhandling og datautveksling på tvers av omsorgsnivåer, systemer, profesjoner og organisatoriske barrierer.

At informasjonen ikke følger pasienten, er en pasientsikkerhetsrisiko som alle helsearbeidere er klar over. Det er også et tidssluk å fremskaffe nødvendig, klinisk informasjon for den aktuelle behandlingen.

UTFORDRINGER. «Best-of-breed» har gitt flere tusen kliniske systemer, alle gode til sitt formål, men i sum liten samhandling. «Suite-løsninger» gir færre systemer, men det gir monopol til én dominerende aktør, og viser seg svært vanskelig å integrere med andre systemer. Dette har vært kritikken både mot EPIC (global suite-leverandør) og DIPS; det nærmeste vi kommer «en suite» i Norge.

Og interessant nok, da Kaizer Permanente i California – som anses som ledende innen e-helse i verden – innførte EPIC, gikk de fra 9000 kliniske systemer («best-of-breed») til 1000.

Dette er fortsatt 200-300 flere kliniske systemer enn for eksempel i hele Helse Nord.

MELDINGSUTVEKSLING. For å kompensere for elendigheten med at systemene ikke snakker sammen, har helsevesenet i mange år jobbet godt med meldingsutveksling. Det betyr å sende informasjon fra ett system til et annet. Dette er komplekst, da informasjonen i ett system ikke samsvarer med (omtrent) det samme i et annet.

Det er heller ikke sterke nok insentiver for leverandørene til å følge standarder og meldingsformater, selv om 30 års jobbing med meldinger selvfølgelig har gitt et plaster på såret.

VÅTE DRØMMER. Moralen er: Det blir aldri noe ett system i helsevesenet. Det er helsearbeidernes våte drøm, ganske enkelt fordi de tenker at det blir enklere å bare forholde seg til ett system, og ikke flere hundre som ikke snakker sammen. Men fordi det ikke er mulig å lage ett system, blir de prosjektene som prøver å lage det, et mareritt.

«Suite»-prosjektene Sundhetsplattformen i Danmark, Apotti-programmet i Finland og Helseplattformen i Midt-Norge kommer aldri til å gi det helsearbeiderne vil ha. Det er ikke mulig å lage ett system som dekker alle behov i et komplekst helsevesen. Det gapes for høyt, i en sektor der mange har ulike meninger om hva som er bra.

Det er da vi må tenke Amadeus. La blomstene gro, men sørg for standardisert lagring i et felles, distribuert nav. Eller blomsterkasse om du vil.

LOVKRAV. Still som lovkrav i en e-helselov at leverandører til både spesialist- og primærhelsetjenesten skal lagre og hente sine master-data, de førende data for alle systemer, fra en nasjonal fellesløsning som er basert på felles terminologi, eksempelvis SNOMED CT. Men start med «REMA1000»-løsningen, de første 1000 felles parametere, ikke de 450.000 som ligger inne i SNOMED CT. Og det må gjerne være legemidler.

Helse er ikke enkelt. Det er derfor vi må starte enkelt, med en Amadeus.

Denne kjernen kan gjerne driftes og utvikles av Norsk helsenett og Direktoratet for e-helse, mens regioner og helseforetak, fastleger og kommuner kan kjøpe akkurat det systemet de vil ha. Tenk det? Akkurat det de vil ha.

Samtidig åpner dette for å dele sentrale data til et mangfold av apper, utstyr og fiffige dingser som løser konkrete helsemessige behov. Lag database-kjernen og distribuerte nettverk som små og store aktører kan koble seg opp mot. Det gir innovasjon og nye løsninger for et mylder av helsefaglige og pasientnære behov, spesialiserte som allmenne. Det vil alle helsearbeidere elske! Og løsninger og tjenester kan komme og gå, alle koblet opp til den samme kjernen, da behov endrer seg raskere enn du rekker å si «krav-spek».

VI TRENGER ET LØFT. Vi trenger Direktoratet for e-helse. Vi trenger gode konsulenter. Vi trenger milliardene. Men vi trenger ikke gjenta feil. Hvis vi ikke lærer av historien og andre bransjer, vil vi søle bort ti–tyve år i stedet for å ta det igjen.

Kjære Direktorat for e-helse: La oss definere denne kjernekaren! For hva er en samhandlingsløsning? Det kan være så mangt, avhengig av hvem du spør.

Kall ham gjerne Amadeus – fordi dette vil gi rett fokus: Full kontroll og full deling av data. Det er dette alle helsearbeidere vil ha. Og kutt ut alt annet. Der kan i stedet blomstene gro. Ikke bruk tid og krefter der andre kan gi gode og brukervennlige løsninger.

Ingen oppgitte interessekonflikter