Som Dagens Medisin skriver fikk forskerne ved Diakonhjemmet Sykehus i Oslo i forrige uke publisert to studier i samme nummer av det anerkjente tidsskriftet JAMA.
Forskningsresultatene deres vil endre behandlingen av pasienter med betennelsessykdommer i ledd, tarm og hud.

Forskningsmiljøet og arbeidet ved Diakonhjemmet får skryt, blant annet fra Jens Petter Berg, som er prodekan for forskning ved Universitetet i Oslo:

– Dette er veldig imponerende. Vårt fakultet har samarbeidet med Diakonhjemmet i flere år. Sykehuset har en imponerende vitenskapelig produksjon, og viser at sykehus som satser systematisk på forskning over tid, lykkes.

– Her har man en ledelse som systematisk ser verdien av forsking – og som har en god rekrutteringsstrategi. Dette er helt essensielt, sier Berg.

Diakonhjemmet er lokalsykehus for folk i tre bydeler i Oslo: Ullern, Vestre Aker og Frogner, som huser rundt 150.000 innbyggere til sammen. Sykehuset avlaster også Ahus med akuttpasienter fra bydelene Grorud, Alna og Stovner.
Sykehuset er det i landet utenom universitetssykehusene, som har størst forskningsproduksjon.

Også Magne Nylenna, lege og fagdirektør ved FHI, trekker frem at sykehuset har fått dette til, selv om de er et mindre sykehus, og et ikke-universitetssykehus.

– Altså, her må jeg skryte, selv om jeg jo litt inhabil siden jeg er tidligere styremedlem ved sykehuset, men; det er helt eksepsjonelt at et såpass lite sykehus får frem et så godt forskermiljø.

– To slike artikler i JAMA kommer ikke ut ved en tilfeldighet. Ved dette sykehuset er det gitt rom til forskning. Det skal de ha veldig kred for. Sist jeg sjekket, viste listen over publiseringsaktivitet i Norge at Diakonhjemet er det klart største etter universitetssykehusene, sier Nylenna. 

Sjefredaktøren i Tidsskrift for Den norske legeforening, Are Brean, har følgende å si om «JAMA-dobbelen»:

– JAMA er et høyt renommert tidsskrift, og det er imponerende å få publisert begge studiene der. Dette ser ut som to meget solide gjennomførte studier, rent metodologisk. Og – de ser ut til å være godt gjennomført når det kommer til logistikk, som ofte er utfordrende å få til i såpass store kliniske studier.

– Her ser vi også nytten av at kliniske avdelinger ved flere sykehus samarbeider om pasientnær klinisk forskning. I tillegg er det veldig artig at forskningen springer ut fra et ikke-universitetssykehus. Dette viser viktigheten av at vi har finansieringsordninger også for gode klinikerinitierte, pasientnære studier.

Sykehusdirektøren: – Starten på en videre opptur

Ikke overraskende, så sparer ikke sykehusdirektør Anders Mohn Frafjord på superlativene når han blir spurt om innsatsen fra forskerne «sine».

STOLT: – Jeg håper vi oppleves om ydmyke, fordi dette er alle med på, sier sykehusdirektør Anders Mohn Frafjord. Arkivfoto.

Samtidig understreker han at svært mange avdelinger og fagfolk over hele landet har bidratt, og at dette ikke hadde vært mulig uten at alle er med.

– Vi heier på hverandre
På spørsmål om hva det lille sykehuset på Oslo vest gjør riktig for stadig å bringe frem forskning som får stor betydning for klinisk praksis, er Frafjord klar:

– Dette skjer blant annet fordi de ansatte får realisert det de ønsker å få til. Hele linja her er med på å anerkjenne jobben de gjør som forskere. Vi heier på slike prosjekter som kan bidra til å endre klinisk praksis. Vi jobber tverrfaglig, og med mange faggrupper som anerkjenner og respekterer hverandre. Her er ingen konkurransekultur på samme måte som kanskje større sykehus har, og vi heier på hverandre.

«Hårete mål»
Samtidig har miljøene jobbet strategisk og langsiktig, peker han på:

– De har satt seg hårete mål – og de vet at vi må samarbeide med andre for å få dette til. Disse studiene hadde ikke blitt gjort uten at resten av Helse-Norge hadde vært med. Vi har lagt til rette for, og fått med de andre sykehusene på laget, men her har hele Norge vært med.

– Og jeg håper vi oppleves om ydmyke, fordi dette er alle med på: Hele Helse-Norge kan være stolt av dette. Det gjelder å være rause med hverandre.

– Dette er starten på en videre opptur, konstaterer Frafjord.

– Selvsagt er dette et høydepunkt

Professor emeritus Tore Kvien trekkes av de Dagens Medisin snakker med, fram som drivkraften bak forskningsmiljøet ved Diakonhjemmet over flere år.

Nå er han forskningsrådgiver og seniorforsker i deltidstillinger ved sykehuset. Også han trekker frem rekruttering som en viktig årsak til suksessen.

–  Publiseringen av to artikler i samme nummer av JAMA er selvsagt et høydepunkt etter at vårt forskningsmiljø de siste årene også har publisert i Lancet og BMJ, i tillegg til de ledende revmatologitidsskriftene, sier Kvien.

FORNØYD: Professor Tore Kvien skryter av forskerne.
Foto: Vidar Sandnes

– Det er mange årsaker til at det revmatologiske miljøet på ved sykehuset har lyktes så godt med forskning. Blant disse er rekruttering av unge dyktige forskere som kan kombinere forskning og klinikk, internasjonalt samarbeid, bygging av nettverk i Norge for å gjennomføre store strategistudier, tilslag på søknader om forskningsmidler. Og - ikke minst en bevisst satsing og forståelse fra sykehusledelsen om at forskning er viktig for pasientbehandlingen og som merkevare for sykehuset, avslutter Kvien.