Vekker oppsikt med publisering: Disse forskerne tok en dobbel JAMA

Begge studiene – som for øvrig har involvert sykehus og fagfolk over hele landet – vil endre praksis for hvordan man behandler pasienter med betennelsessykdommer i ledd, tarm og hud, både i Norge og internasjonalt.

Hele 21 sykehus i Norge, fra Tromsø i nord til Kristiansand i sør, har deltatt i den ene av to studier med avsender Diakonhjemmet, som nå altså er publisert i siste nummer av JAMA: The NORwegian DRUg Monitoring study (NOR-DRUM).
Skreddersydd behandling?
Studien kom i stand da ulike forskningsmiljøer jobbet sammen i forbindelse med en annen studie, nemlig NOR-SWITCH-studien. Denne er kjent som «byttestudien» fordi den undersøkte om det var trygt å bytte mellom biotilsvarende legemidler og originallegemidler. Byttestudien fikk stor internasjonal oppmerksomhet.
«Oppfølgeren» NOR-DRUM gir nå altså svar på et spørsmål som lenge har opptatt revmatologer, gastroenterologer og hudleger:

Skal alle få samme dose av infliximab og andre biologiske legemidler – eller skal dosene skreddersys basert på blodkonsentrasjon hos hver enkelt pasient? For selv om biologiske legemidler har gitt pasienter med kroniske betennelsessykdommer i ledd, tarm og hud bedre livskvalitet, opplever mange pasienter at legemidlene ikke har ønsket effekt.

Sammen med sine kolleger konkluderer prosjektleder og førsteforfatter Silje W. Syversen, at skreddersydd behandling ikke gir bedre effekt i oppstartsfasen av infliximab behandling:

– Studien, som er den første randomiserte kontrollerte studien på dette feltet, setter punktum for en lang debatt nasjonalt og internasjonalt om bruk av TDM, såkalt legemiddelmonitorering, i oppstartfasen av behandling med infliximab, sier Syversen.

Hun legger til at NOR-DRUM-studien i en del B etter hvert vil gi svar på om TDM bedrer vedlikeholdsbehandling med infliximab, et medikament som ofte benyttes av pasientene over flere år.

– Får praktiske konsekvenser
– Skreddersydd behandling er altså ikke nødvendig for å få god effekt av infliximab i oppstartfasen.

– Resultatene vil få praktiske konsekvenser for hvordan man følger opp pasienter som starter med infliximab, fastslår Syversen.

Nye svar om leddgikt

Også den andre JAMA-studien fra Diakonhjemmet vil få direkte kliniske konsekvenser og, mest sannsynlig, endre leddgiktbehandlingen.

Førsteforfatter av ARCTIC REWIND-studien, lege og forsker Siri Lillegraven, konkluderer sammen med sine kolleger at stabil behandling med veletablerte immundempende legemidler, slik som metotreksat, ga færre oppbluss av sykdommen enn om man trapper ned behandlingen.

– Behandlingen av leddgikt er revolusjonert de siste tiårene: I mange tilfeller vil behandlingen være så effektiv at pasientene opplever få eller ingen symptomer på sykdommen.

Lillegraven peker på at man tidligere har manglet gode data på om pasienter som har vært symptomfrie i lang tid, kan trappe ned på immundempende medisiner.

Hun viser til at studien bidrar til å svare på spørsmål som revmatologer ofte får i møtet med pasienter:

– Resultatene gjør at lege og pasient sammen har bedre mulighet til å vurdere hvorvidt man skal forsøke å redusere behandlingen hos den enkelte pasient. Samtidig er det nesten fantastisk å se at nesten alle pasientene som sto på stabil, uendret behandling, var i vedvarende remisjon uten at sykdommen blusset opp i året de ble fulgt opp.

LEDDGIKT-BEHANDLING: - Behandlingen av leddgikt er revolusjonert de siste årene, peker Siri Lillegraven (nr 3 fra venstre) på. Her sammen med kollegene Nina Paulshus Sundlisæter, Espen A.Haavardsholm og Anna-Birgitte Aga. Foto: Vidar Sandnes

– Dette understreker også at velkjente medikamenter, med lavere pris enn nyere medikamenter, kan gi svært gode resultater. I denne studien har pasienter fra hele Norge deltatt, i samarbeid mellom ti revmatologiske avdelinger.

ARCTIC REWIND er finansiert gjennom Norges Forskingsråd og Helse Sør-Øst. NOR-DRUM er finansiert gjennom KLINBEFORSK og Helse Sør-Øst. Oppgitte interessekonflikter: Begge studiene har mange medforfattere. Her oppgis interessekonfliktene som de som er intervjuet i denne artikkelen, har opplyst oss om. Silje Syversen: Oppgir å ha mottatt foredragshonorar fra Thermo Fisher. Siri Lillegraven: Oppgir å ha mottatt forskningsmidler fra Forskningsrådet og Helse Sør-Øst mens studien pågikk. Interessekonflikter til øvrige forfattere er oppgitt i JAMA-artiklene.