Kapasiteten i tjenestene må tilpasses behovet

Innlegg: Lars Ravn Øhlckers, psykologfaglig rådgiver/psykologspesialist, Klinikk for barn, unge og rusavhengige i Helse Stavanger, og leder for fagutvalget for barne- og ungdomspsykologi, Norsk Psykologforening
Kirsti Margrethe Jørgensen, avdelingspsykolog/psykologspesialist, BUPA Nordlandssykehuset
Kjersti Karlsen, psykologspesialist og fagkonsulent Nasjonal kompetanseenhet for utviklingshemming og psykisk helse ved OUS, samt privatpraktiserende
Line Indrevoll Stänicke, førsteamanuensis og psykologspesialist, Universitetet i Oslo og Lovisenberg sykehus
Ingvild Stjernen Tisløv, psykologspesialist
Alle er medlemmer i Fagutvalget for barne og ungdomspsykologi i Norsk Psykologforening

STATSMINISTER Erna Solberg (H) og helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) fikk fredag overlevert rapporten om den psykiske folkehelsa under pandemien fra ekspertutvalget som psykolog Peder Kjøs har ledet. Ekspertutvalget konkluderer med at det har gått greit under pandemien for de fleste av oss, men at mange sårbare barn og unge har fått det verre.

Det har vært mange diskusjoner i fagfeltet vårt om tjenestene for barn og unge har sett endrede henvisningsrater gjennom pandemien. I en artikkel i Dagens Medisin sier utvalgsleder Kjøs følgende: «Jeg ble kanskje litt overrasket over at vi ikke fant noen endringer i trafikktallene i tilgjengelig statistikk.»

HVORFOR? Helsedirektoratet har siden 2012 publisert offentlige oversikter over antallet nye barn og unge som har rett på hjelp fra psykisk helsevern hver måned. Det reelle tallet som får hjelp, er noe høyere ettersom de som får akutt hjelp, ikke tas med i statistikken.

De regionale helseforetakene Helse Vest og Helse Sør-Øst dekker litt under 4/5 av landets befolkning. Både Helse Vest og Helse Sør-Øst har gjennom vinteren satt rekorder i antallet nye pasienter i psykisk helsevern for barn og unge. Månedstallene for oktober, november og desember 2020 og februar og mars 2021 er de fem høyeste noensinne. Vi undrer oss derfor over at ekspertutvalget ikke klarer å finne endringer i trafikken til psykisk helsevern for barn og unge i tilgjengelig statistikk.

MØRKETALL? Å analysere kapasiteten og behovene i tjenestene ved å undersøke årsrapporter fra hele 2020, slik utvalget tilsynelatende har gjort, innebærer en risiko for å skjule en endring bak et årsgjennomsnitt. Våren 2020 så stort sett hele landet et fall i antall barn og unge som søkte hjelp i psykisk helsevern. Antallet barn og unge med pasientrettigheter steg så på høsten, og i eksempelvis Helse Vest tok en igjen «etterslepet» av vårens manglende henvisninger i oktober.

En enkel analyse av løpende og lett tilgjengelig statistikk vil konkretisere utfordringsbildet i tjenestene, og gi regjering og helseforetak et bedre grunnlag for planlegging av tiltak. Dette mener vi ekspertutvalget kunne, og burde, ha gjort i større grad.

KARTLEGGING. Det finnes dessverre ikke noe sentral oversikt over behovet for ulike psykiske helsetjenester for barn og unge i kommunene. Forskningen som vises til i ekspertgruppens rapport, er lite egnet til å planlegge for nåtid eller fremtid. Vi synes utvalget burde ha anbefalt, eller selv ha tatt initiativ til, en hurtig systematisk innsamling av data fra landets kommuner og helseforetak for å kartlegge behovet i befolkningen.

Når barn og unge har behov og rett til helsehjelp, bør de få det, både i kommunen og i sykehus. Dette bør skje innenfor rammen av faglig forsvarlighet i bærekraftige tjenester. Det er politikerne, helsemyndighetene, helseforetakene og kommunenes ansvar. Det krever at kapasitet i tjenestene løpende tilpasses befolkningens behov.

Vi mener det bør foretas en grundigere analyse av hvordan tjenestene bør rustes opp for å møte behovet. Det er sånn felleskapet klarer å favne alle, også de mest sårbare blant oss.

Ingen oppgitte interessekonflikter