Bekymret for skjevfordeling av psykisk uhelse i «verdens beste land»

Fredag la ekspertgruppa, som har utredet konsekvensene pandemien har hatt for livskvalitet, psykisk helse og rusmiddelbruk i befolkningen, frem sin rapport til statsminister Erna Solberg og helse- og omsorgsminister Bent Høie.

Hovedkonklusjonen er at folk flest har klart seg fint under pandemien. Men mye tyder på at det er de mest sårbare som har fått de største belastningene.

Skulle gjerne hatt mer tid
Psykolog Peder Kjøs har ledet ekspertgruppa, som har fått kritikk for sammensetningen. 

– Jeg har inntrykk av at de fleste synes vi har malt et bilde de kjenner seg igjen, sier han til Dagens Medisin, men understreker:

– Vi hadde kort tid og gruppa ble satt sammen av departementet. Hadde vi hatt en bredere sammensatt gruppe og mer tid, kunne vi dekket mer enn vi gjorde. Jeg skulle for eksempel gjerne hatt mer om akutt psykisk helsevern inn i arbeidet.

Les også: Tusen takk til Ekspertutvalget for å ha lyttet!

Vanskelig med tiltak for spesialisthelsetjenesten
– Den gruppen som, ifølge dere, har hatt det verst, faller inn under spesialisthelsetjenestens ansvar. Men styrking av spesialisthelsetjenesten er ikke nevnt blant de 31 tiltakene. Hvorfor ikke?

– Det er ganske vanskelig å peke på målrettede tiltak på kort sikt for spesialisthelsetjenesten, det måtte eventuelt være hvordan de tilgjengelige ressursene kan omdisponeres.

– Det hadde selvfølgelig vært en løsning å ansette 1000 nye spesialister, men hvor skulle de komme fra?

– Vi tror at når ting normaliserer seg, så vil dette også normalisere seg. Det var en diskusjon i gruppa om hva vi kunne anbefale av raske, gode tiltak for spesialisthelsetjenesten, men det å hive seg rundt med nye prosjekter i denne delen av helsetjenesten tror jeg ikke har så mye for seg.

– Det handler om å disponere annerledes i en tidsbegrenset periode. Mye av dette må gjøres lokalt, gjennom kommunene og frivilligheten.

Kjøs understreker at han forstå frustrasjonen blant behandlere i spesialisthelsetjenesten.

– Det er utilfredsstillende, det forstår jeg, men vi har ingen stor reserveressurs å ta av.

– Vi kan heller ikke anbefale å ha en stor reserve av ekstra spesialister, som bare sitter der og venter på neste pandemi, sier Kjøs, og peker videre på at tilbud og etterspørsel stimulerer hverandre, noe som kan føre til at flere enn de som bør får tilbud om hjelp i spesialisthelsetjenesten.

Ingen endring
– 245 psykologkolleger av deg skrev under på en bekymringsmelding i februar. Flere andre har også ropt varsku om kapasitetsproblemer i psykisk helsevern. Dere kom frem til at pandemien ikke har ført med seg psykisk uhelse i befolkningen. Hva tenker du om det?

– Jeg ble kanskje litt overrasket over at vi ikke fant noen endringer i trafikktallene i tilgjengelig statistikk. Så vet jeg at både BUP-er og DPS-er var overarbeidet fra før, det kan hende de ikke har hatt mulighet til å øke trafikken.

– Jeg tviler ikke på at de som skrev under på oppropet opplever en økt pågang, men dette er ikke mulig å tallfeste. Det var kanskje en svakhet med oppropet.

Oppdraget ekspertgruppa fikk av regjeringen var å finne ut hvilke konsekvenser pandemien har hatt for nordmenns psykiske helse, ikke å gi en generell statusoppdatering på psykisk helse-feltet generelt, påpeker Kjøs:

– Den pågangen mange opplever er en utvikling som var i gang før pandemien. Det gjelder både barn og unge med spiseforstyrrelser og tendensen til mer angst og depresjons-symptomer blant studentene.

Spent på helsevalget
I ekspertgruppas rapport anbefales det totalt 31 tiltak, på kort, mellomlang og lang sikt.

– Når skal disse iverksettes?

– Det vet jeg ikke. Noen av dem blir gjenstand for forhandlinger i forbindelse med revidert statsbudsjett, for eksempel hvordan man skal gjøre kommunene i stand til å integrere frivilligheten og lavterskeltilbudene i det kommunale helsetilbudet. Det blir viktig fordi flesteparten av oss opplever redusert livskvalitet og ikke psykisk sykdom.

– I hvor stor grad blir høstens stortingsvalg et helsevalg, tror du?

– Det blir spennende å se. Vi har funnet at pandemien rammer sosialt skjevt i et land vi trodde var best i alt, hvor det ikke var noe klasseskille innen helse. Men vi er ikke bedre enn andre. Det er en sosial skjevfordeling av psykisk uhelse, selv om det ikke er så synlig.  

– Utjevning av disse sosiale forskjellene og konsekvensene for både psykisk og somatisk helse, er et mye større problem enn vi kanskje trodde. Det er i alle fall langt utenfor vårt mandat. Men jeg håper det blir tema i valgkampen.