Riksrevisjonen om studier i sykehusene: – Ikke godt nok

Fra 2000 til 2010 ble legemiddelutprøvinger finansiert av industrien mer enn halvert, og etter det har tallet vært stabilt.

Riksrevisjonen har nå undersøkt hvordan de regionale helseforetakene og helseforetakene ivaretar sitt ansvar for kliniske behandlingsstudier. Kliniske studier innebærer at det forskes på effekt av behandlingsmetoder som for eksempel utprøving av legemidler.

Pasienters tilgang til kliniske studier er «ikke er god nok», konkluderer Riksrevisjonen i sin rapport. 

Riksrevisjonen mener dagens situasjon er kritikkverdig.

Skal doble antall studier

Tidligere i år ble den første handlingsplanen for kliniske studier lansert av regjeringen.

I planen ble det satt som mål at fem prosent av pasientene i spesialisthelsetjenestene skal delta i kliniske studier i 2025. I tillegg til dette skal antallet kliniske studier dobles de neste fem årene.

Klinikere har imidlertid ment at handlingsplanen har mangler. Leder for Norsk onkologisk forening, Daniel Heinrich, mener at sykehusledere bør dokumentere at de prioriterer studier. 

– Ikke tilstrekkelig integrert

Riksrevisjonen mener at kliniske studier er ikke er tilstrekkelig integrert i pasientbehandlingen.

Det vises til at:

• tilgangen til studier varierer mellom sykdomsgrupper, helseforetak og landsdeler.
• undersøkelsen viser tegn til at leger husker best studier de selv eller deres nærmeste kolleger er involvert i, og at dette kan bety at pasienter ikke får mulighet til å bli vurdert til å delta i aktuelle studier.
• informasjonen på Helsedirektoratets nettside helsenorge.no/kliniske-studier er  mangelfull.

Anbefaler skjermet tid til studier

Det har tidligere blitt rettet kritikk mot sykehusene når det gjelder avsatt tid til forskning.

Dette er en av faktorene som trekkes frem i Riksrevisjonens undersøkelse.

Som et ledd i undersøkelsen til Riksrevisjonen er det gjennomført en caseundersøkelse. For å legge til rette for forskning på klinikk- og avdelingsnivå for at helsepersonell er dette fire særlig viktige faktorer, skriver Riksrevisjonen:

• Skjermet tid til studier.
• Forskningsstøtte i form av støttepersonell som kan gi råd og avlaste.
• God nok tilgang til rom og nødvendig utstyr.
• Ledere som ser verdien av og prioriterer forskning.

«Undersøkelsen tyder på at mange helseforetak ikke har lagt godt nok til rette for at helsepersonell kan drive med studier, og at studier ses på som noe en gjør ved siden av "ordinær drift",» skriver Riksrevisjonen.

Få forskningssaker

På en pressekonferanse om rapporten sa riksrevisor Per-Kristian Foss at mange styrer i helseforetakene har for lite oppmerksomhet på forskning.

– Dette er en av sykehusenes hovedoppgaver. Av de cirka 2.500 styresakene som vi undersøkte fra 2019, hadde kun 23 saker forskning som hovedtema. Kun halvparten av alle styrene hadde forskning som en egen sak i løpet av 2019, sa Foss.

– Vi mener det er kritikkverdig at mange styrer hadde så lite oppmerksomhet på forskning.

Må ta et «krafttak»

I 2019 ble 14.000 pasienter rekruttert til i underkant av 500 kliniske studier, fremgår det av rapporten. Samlet sett ble 0,8 prosent av alle nye pasienter som ble utredet eller behandlet i spesialisthelsetjenesten dette året, rekruttert til studier.

Dette inkluderer imidlertid ikke studier i oppstarts- eller avslutningsfasen, eller studier som hadde pause i rekrutteringen i dette året.

Riksrevisor Foss viste til målet i den nye handlingsplanen om at fem prosent av pasientene skal få en mulighet til å bli med i studier i 2025.

– Da skal det sannelig tas et krafttak, var riksrevisorens kommentar.

Det var variasjon mellom helseforetakene i omfanget av studier. Oslo universitetssykehus rekrutterte en høyest andel studiepasienter. Av de større helseforetakene, men som ikke er universitetssykehus, hadde Sykehuset Østfold størst andel rekrutterte pasienter – og en større andel enn Stavanger universitetssjukehus.

Har undersøkt klagebehandling

Funnene fra undersøkelsen ble lagt fram samtidig som funn fra en undersøkelse av klagesaksbehandlingen i NAV og Trygderetten.

Riksrevisjonen har her sett på i hvilken grad arbeids- og velferdsetaten og Trygderetten behandler klagesaker. Riksrevisjonen har vurdert om klagesakene behandles på en målrettet måte og i tråd med Stortingets vedtak og forutsetninger.

Her konkluderer Riksrevisjonen med at saksbehandlingstidene er for lange og peker blant annet på manglende trygdemedisinsk kompetanse.

Dette er Riksrevisjonens samlede anbefalinger:

Til helseforetakene:

• vurdere om det gjøres nok for å sikre at pasienter blir informert om og vurdert for tilgjengelige studier - også studier utenfor eget helseforetak eller egen region
• påse at informasjonen om kliniske studier på helsenorge.no er fullstendig, oppdatert, kjent og brukes av helsepersonell
• sørge for at ledere legger til rette for kliniske behandlingsstudier. Dette kan blant annet gjøres gjennom å
• sørge for tilstrekkelig forskningsstøtte, rom, utstyr og skjermet tid, slik at helsepersonell har nødvendig handlingsrom for å delta i og gjennomføre kliniske studier.
• ha særlig oppmerksomhet på klinikker/avdelinger som har potensial for å i større grad delta i studier og inkludere pasienter.

Til de regionale helseforetakene:

• vurdere om virkemiddelbruken er godt nok innrettet med tanke på å øke antallet studier og studiepasienter i egen region, herunder å
• legge til rette for at mindre helseforetak kan delta i kliniske behandlingsstudier
• ha særlig oppmerksomhet på store helseforetak som har potensial for å delta i studier og inkludere pasienter i større grad.

Til styrene i de regionale helseforetakene og helseforetakene:

• styrke oppfølgingen av forskning og holde seg orientert om hvorvidt foretakets mål om forskning nås.

Helse- og omsorgsdepartementet og de regionale helseforetakene:

• følge opp om helsenorge.no/kliniske-studier fungerer etter intensjonen og om nettstedet et tilstrekkelig virkemiddel for at pasienter og helsepersonell får likeverdig informasjon om tilgjengelige studier.