Pandemien bekrefter dessverre det opplagte

Innlegg: Tord Johansen, forbundsleder i Psoriasis- og eksemforbundet

Mari Øvergaard, generalsekretær i Psoriasis- og eksemforbundet

DET ER IKKE bare de sårbare barna, studentene – eller de som hadde det vondt fra før – som har fått det verre under koronapandemien. Det gjelder også personer med kroniske hudsykdommer. Psoriasispasienter opplever at behandlingen av dem nedprioriteres, og at de nedprioriteres mer enn personer med andre diagnoser.

Tall fra Norsk pasientregister som er utarbeidet av Psoriasis i Norge (PIN), viser at den generelle nedgangen i aktiviteten på sykehusene her i landet fra 2019 til 2020 er på fire prosent. Men for psoriasispasienter er den på hele 14 prosent. Det betyr nesten 10.000 færre konsultasjoner for psoriasis ved norske sykehus i 2020, sammenlignet med 2019.

SVEKKET TILBUD. Men det er også andre hudpasienter som opplever at behandlingen reduseres eller kuttes helt ut på grunn av koronapandemien. Her er noen eksempler:

• Pasientopplæring ved flere av landets sykehus er avlyst. Det betyr blant annet at foreldre til barn som har eksem, mister muligheten til viktig opplæring som vi vet har gunstig effekt på livskvaliteten til familien.
• Tusenvis av personer med psoriasis og psoriasisartritt har mistet muligheten til å dra på behandlingsreise til utlandet for å gjennomføre klimabehandling. Det gjelder også mange barn med atopisk eksem.
• Lengre ventetid på hudlege enn før koronaen, da den var på seks–tolv måneder. Norge har den dårligste hudlegedekningen per innbygger i Norden. Den er omtrent 20 prosent lavere enn gjennomsnittet.

SVEKKET LIVSKVALITET. Det er ikke noe nytt at Psoriasis- og eksemforbundet er bekymret over at hudpasienter nedprioriteres i Helse-Norge. Koronapandemien har ikke bare gjort oss mer bekymret, men forsterket erkjennelsen av at hudsykdommer ligger i nedre diagnosehierarki.

Psoriasis er av Verdens helseorganisasjon (WHO) anerkjent som en alvorlig, ikke-smittsom sykdom. Psoriasis og andre hudsykdommer er alvorlige, kroniske sykdommer som gir store helseplager og går utover livskvaliteten hos den som rammes.

I tillegg til fysiske symptomer opplever mange hudpasienter sosial og arbeidsrelatert stigmatisering og diskriminering. Og hvis du har diagnosen psoriasis, har du økt risiko for alvorlige følgesykdommer, som metabolsk syndrom, hjerte- og karsykdommer, diabetes og Morbus Crohn. Opptil 42 prosent av psoriasispasientene utvikler følgesykdommen psoriasisartritt (psoriasisgikt). Sykdommen medfører smerter, stivhet og hevelser i ledd og kan resultere i betydelig og permanent nedsatt funksjonsevne.

DEPRESJONER. Fredag 30. april la et regjeringsoppnevnt ekspertutvalg frem sine forslag til tiltak for å møte konsekvensene av pandemien for nordmenns psykiske helse.

Psykiske utfordringer er en velkjent side av det å ha en hudsykdom, og forskning viser at risikoen for å slite med depresjon og angst, er høyere for hudpasienter i Norge enn i andre europeiske land. En hudpasient fra Norge har opp mot 7,3 ganger høyere risiko for å bli deprimert, sammenlignet med en person av samme alder, kjønn og økonomi uten en hudlidelse.

BRYT MØNSTERET! Det er vanskelig å si hvorfor Norge kommer dårligere ut enn andre land i Europa, og hvordan den psykiske helsen er hos hudpasienter under pandemien gjenstår å undersøke. Vi frykter at den er blitt verre.

Det er på tide å ta hudsykdommer på alvor og tilby gode behandlingsalternativer nå under pandemien, men også etter. Det er på tide å bryte det velkjente mønsteret der hudsykdommer nedprioriteres.

Oppgitte interessekonflikter: Forfatterne opplyser at Psoriasis- og eksemforbundet samarbeider med hudlege og forsker Silje Solberg, Legemiddelindustrien (LMI) og flere legemiddelselskaper i helsedataprosjektet Psoriasis i Norge (PIN).