Legeforeningen har vedtatt resolusjon om sosial ulikhet i helse

Bakgrunnen er at studier viser at lavere sosioøkonomisk status gir risiko for dårligere helse og større behov for helsetjenester. Resolusjonen kan du lese her.

– Det er systematiske forskjeller i helse mellom ulike grupper i samfunnet og vi ønsker at alle skal ha mulighet til best mulig helse lengst mulig, uavhengig av økonomi og utdanningsnivå, skriver Marte Kvittum Tangen, som sammen med Ingvild Skogen Bauge var fagstyrets representanter i programkomiteen og som holdt innlegg om sosial ulikhet i helse under faglandsrådet.

Marte Kvittum Tangen er også leder i Norsk forening for allmennmedisin til Dagens Medisin. Ingvild Skogen Bauge er leder av Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening.

– Vi blir generelt friskere og vi lever lengre, de siste 15 årene er det 30 prosent reduksjon i for tidlig død under 70 år, men forskjellene blir større. I Norge har en person med grunnskoleutdanning i gjennomsnitt god helse til han er 60 år, mens en med høyskole eller universitetsutdanning har god helse til 70 år. Vårt mål med resolusjonen er å øke legers oppmerksomhet på hva vi kan bidra med for å redusere ulikhetene, skriver Tangen.

Blant annet viser en norsk studie fra 2017 at kreftpasienter med høyere utdanning har signifikant flere sykehuskonsultasjoner enn pasienter med lav utdanning.

– Hva kan hver enkelt allmennlege gjøre for å bidra til å redusere forskjeller?

– Det er viktig at alle leger, uavhengig av spesialitet, er oppmerksom på hva vi kan bidra med for å utjevne noen av forskjellene. Det betyr at vi må gi mest til de som trenger det mest, vi må være oppmerksomme på egen kommunikasjon og vi må bidra til at digitale løsninger ikke medfører enda større forskjeller, skriver Tangen.

– Må ikke bidra til økt ulikhet

– Et likeverdig tilbud innebærer at informasjonen når fram til alle og at innholdet er forståelig for mottager. Pasientens forutsetning for å forstå̊, vurdere og bruke helseinformasjon varierer i stor grad, og all kommunikasjon må̊ tilpasses pasientens behov. Vi må tenke over hvordan vi spør og hvordan vi formidler informasjon både til pasientene og til pårørende.

– Vi må ikke lage tilbud som bidrar til enda større grad av sosial ulikhet i helse, ved alle løsninger må vi ha alternativ og tenke over hvordan vi kan ivareta at alle pasienter får likeverdige tilbud.

Ingvild Skogen Bauge, fagstyremedlem på vegne av fagaksen i Legeforeningen og leder av Norsk barne- og ungdomspsykiatriske forening, sier digitalisering innenfor helse er en utfordring som går rett inn i tematikken.

– Det er stort overlapp mellom de gruppene som har størst behov for helsetjenester og de dem som stiller bakerst når det gjelder teknologi. Det er vanskelig for dem med god digital kompetanse, som klarer å forholde seg til digitale tjenester- å huske på at ikke alle kan eller har forutsetninger for å kunne, sier Bauge.

– Det handler om hvordan vi kommuniserer, hva vi gjør for å sikre at pasienter får den behandling de har behov for, og til hvordan man strukturerer velferdssamfunnet.

– Fra mitt faglige ståsted kan jeg si at dette er godt dokumentert, for eksempel gjennom ACE-studien som viser at traumer i barndommen og dårlige oppvekstsvilkår gir sykdom i voksen alder.

20 år kortere forventet levetid

Bauge sier de har forsøkt å favne bredt for å bidra til ettertanke hos den enkelte lege. Folk er forskjellige og trenger forskjellig behandling. Bauge viser til at pasienter med alvorlige psykiatrisk lidelse har opp til 20 år kortere forventet levetid enn resten av befolkningen.

– Man kan forklare rundt 60 prosent av denne overdødeligheten med somatiske sykdommer som ofte er livsstilsrelatert og kan forebygges. Vi må tilrettelegge for alle, på best mulig måte. Skape trygghet for dem som kan bli utrygge, gi flere konsultasjoner ved behov, involvere fastlege hvis det er problemer med kommunikasjon ved sykehus-besøk.

– Pakkeforløpene for rus og psykiatri kan på sitt beste skape likere helsetjenester og med dette forutsigbarhet for pasientene. Men enkelte trenger mer eller noe annet for å nyttiggjøre seg utredning og behandlingstilbud.

Bauge sier at på bakgrunn av drøftinger i faglandsrådet, er det et felles fagmiljø som stiller seg bak resolusjonen.

– Marte Kvittum Tangen, hvordan vil dette følges opp?

– Vi håper på oppmerksomhet på dette og ser at vi allerede har nytte av å vise til resolusjonen i ulike sammenhenger. Vi ønsker et bredt fagmedisinsk samarbeid og vil arbeide etter alle punktene i resolusjonen.