De mest sårbare har fått de største belastningene

Fredag la ekspertgruppa, som har utredet konsekvensene pandemien har hatt for livskvalitet, psykisk helse og rusmiddelbruk i befolkningen, frem sin rapport til statsminister Erna Solberg og helse- og omsorgsminister Bent Høie.

– Selv om det siste året vært en vanskelig tid med mye bekymringer, savn og begrensninger, har vi stått i pandemien sammen. Noen vil stå igjen med konsekvensene av pandemien lenger enn andre. Regjeringen vil gjøre alt den kan for at de som har hatt det vanskelig får den hjelpen de har behov for og at ingen blir stående igjen alene, sier statsminister Erna Solberg. 

• Her kan du lese ekspertgruppens rapport

– Begrenset for de fleste
Rapporten har tatt utgangspunkt i forskning på konsekvenser av pandemien. I tillegg har gruppa, under ledelse av psykolog Peder Kjøs, hentet inn erfaringer fra tjenestene, pårørende, brukere og pasienter.

– Det er et skille mellom å ha redusert livskvalitet, og å ha psykisk uhelse. I Norge tyder alt på at de aller fleste har klart seg fint under pandemien, sier Kjøs, ifølge VG. 

Men mye tyder på at det er de mest sårbare som har fått de største belastningene, skriver han i forordet i rapporten. Kjøs tror imidlertid mange vil få det bedre når hverdagen blir mer normal.

– Det er ingenting som tyder på at vi får en psykisk helsekrise. Det viser at folk er flinke til å ta vare på seg selv og hverandre. Vi er tilpasningsdyktige, og vi lever i et samfunn som er tilpasningsdyktig.

Et mindretall særlig utsatt
Gruppa finner at det i starten gikk det bra for veldig mange, men de finner også indikasjoner på at flere nå merker slitasje av langvarige smitteverntiltak og begrenset tilgang til meningsfylte opplevelser.

– Et mindretall, og da særlig i grupper som var utsatt fra før, har opplevd betydelige økte psykiske helseplager.

– Barn og unge i sårbare omsorgssituasjoner har vært særlig utsatt. Det er også en økning i bruk av alkohol blant de som hadde høyest forbruk fra før, heter det i sammendraget. 

Gruppa finner også at pandemien har rammet barn og unge i Oslo skjevt.

«Permittering hos foreldrene og økonomisk bekymring var mest utbredt blant ungdom fra lavere sosiale lag og blant ungdom med innvandrerbakgrunn, mens hjemmekontor var klart vanligere i familier med høyere sosioøkonomisk status og der foreldrene hadde norsk bakgrunn», fastslår de.

Utfordrende å skille
Ekspertgruppen skriver at det har vært en utfordring å skille mellom belastninger som henger spesifikt sammen med pandemien og smitteverntiltakene, og hva som egentlig er en fortsettelse av problemer som fantes fra før.

«I hovedsak har vi sett at belastningene er gjenkjennelige, selv om de til dels har kommet i nye former og i uvanlig mengde. De har utfordret systemene på måter som har vist fram mangler og svake punkter som nok har vært der hele tiden», heter det i rapporten. 

«Følgelig har vi ikke foreslått mange helt nye tiltak, men heller anbefalt styrking av den eksisterende strukturen», skriver gruppen videre. 

31 tiltak
Vurderingen fra gruppa skal inngå som en del av regjeringens beslutningsgrunnlag for nye tiltak. Ekspertgruppen har anbefalt i alt 31 tiltak.

«Noen kan gjennomføres på relativt kort sikt, andre tiltak vil være mer langsiktige. Tiltakene er innrettet mot individer og grupper, nærmiljø, tjenestetilbud og den psykiske folkehelsa» skriver de. 

Av anbefalinger til kortsiktige tiltak, finner vi blant annet:

• Styrke de kommunale psykososiale kriseteamenes aktive rolle
• Styrke fritidstilbud for barn og unge
• Spesialisthelsetjenesten melder om et stort trykk på få senger. Det er særlig pågangen av barn og unge med spiseforstyrrelser og psykoser som oppleves mye større enn før pandemien.

Av tiltak på mellomlang sikt finner vi blant annet: 

• Styrke tilbud knyttet til livsmestring og psykisk helse i skolene og skolehelsetjenesten.
• Sikre tilgang til hjelpetilbud knyttet til arbeid og psykisk helse og rus.
• Sikre forutsigbare rammer for frivillige organisasjoner og lavterskeltilbud som arbeider.

Av langsiktige tiltak foreslår ekspertgruppen blant annet å: 

• Gjennomføre tiltakene i regjeringens handlingsplan mot selvmord.
• Styrke nettverket av kommunens utekontakter.
• Tydeliggjøre og videreutvikle halvannenlinjenivået (FACT-team, inntaksteam, helsefelleskap etc.)

Gruppa har i tillegg forslag til tiltak på storsamfunn- og spesialisthelsetjenestenivå, samt tiltak for å styrke beredskap for framtidige pandemier eller andre
store hendelser.

Sprikende meldinger
Årsaken til at gruppa ble satt ned var blant annet at det har kommet motstridende meldinger om hvorvidt koronapandemien i seg selv har skapt mer psykisk sykdom, spesielt blant barn og unge, eller hvorvidt pandemien «bare» har satt et forstørrelsesglass på problemer som har allerede har vært der og at den psykiske helsekrisen går forut for koronapandemien.

Også hjelpetelefonene melder om en markant økning i antall henvendelser.

Ifølge aktivitetstall fra Helsedirektoratet har også flere oppsøkt fastlegen på grunn av psykisk sykdom eller symptom gjennom pandemien.

Og i februar skrev 245 psykologer en bekymringsmelding på NRK Ytring, der det blant annet ble hevdet  «friske barn blir syke».  

Dette utløste en reaksjon fra blant andre Ewa Ness, som er leder av Psykiatrisk legevakt i Oslo, som etterlyste tall bak påstandene.

En gjennomgang Dagens Medisin gjorde av tilgjengelige data i Norsk pasientregister, viste en liten økning i antall nyhenvisninger til psykisk helsevern for barn og unge fra 2019 til 2020.

Folkehelseinstituttet rapporterte i mars om en stabil andel med psykiske lidelser de første seks månedene av pandemien.

I en studie som ble utført i Trondheim i tidsrommet januar til september 2020, publisert i The Lancet, konkluderer forfatterne at bortsett fra en nedgang i mentale lidelser under den første pandemiske perioden, så holdt forekomsten av mentale lidelser, selvmordstanker og selvmord seg stabile under den første perioden av pandemien sammenlignet med forekomsten før pandemien brøt ut.