Fristbrudd – pasientenes redning eller svøpe?

Kronikk: Harald G. Sunde, medisinsk fagsjef Finnmarkssykehuset HF

DAGENS MEDISIN publiserte i mars en artikkelserie om fristbrudd. Bakgrunnen for at dette temaet ble belyst, var Finnmarkssykehusets bekymringsmelding om de private aktørene Psykia og Ressursklinikken, og som var sendt til Fylkeslegen i Finnmark i mai 2020.

Bekymringsmeldingen la vekt på

• spørsmål om nødvendigheten og forsvarlighet knyttet til de svært lange behandlingsløpene som disse private utøverne har for sine pasienter
• de økonomiske konsekvensene dette har for Finnmarkssykehuset, og at
• ordningen medfører betydelig variasjon i behandlingstilbudet, noe helseforetakene i Norge gjennom regjeringens oppdragsmelding i mange år har fått ordre om å redusere.

Bekymringsmeldingen ligger fortsatt til behandling hos Statsforvalteren – den er for øvrig av habilitetshensyn overført til Statsforvalteren i Nordland.

KOSTNADSSPIRALEN. Saken om fristbrudd ble fulgt opp i Dagens Medisin av administrerende direktør Siri Tau Ursin og tillitsvalgt Alf Martin Eriksen i Finnmarkssykehuset. I intervjuet med dem kom det frem at Finnmarkssykehuset er fanget i en kostnadsspiral som det er vanskelig å komme ut av.

Fra andre helseforetak i Helseregion Nord kom det tilsvarende meldinger: I Nordlandssykehuset er det utbetalt nesten 50 millioner kroner til private utøvere på grunn av fristbrudd. Meldingen derfra var at helseforetaket kunne ha ansatt mange egne fagfolk for denne summen.

Også Universitetssykehuset Nord-Norge har hatt fristbrudd og ser at store beløp går til private aktører.

INGEN ULEMPE? De private aktørene selv er også gitt spalteplass. Verken Leif Roar Falkum i Ressursklinikken eller Miriam Vestin i Spesialistlege AS gir noen som helst aksept for at fristbruddordningen – slik den er konstruert i dag – kan være en ulempe for det medisinske behandlingstilbudet i regionen.

Også politikerne er gitt spalteplass. Statssekretær Anne Grethe Erlandsen (H) er tydelig på at fristbruddordningen er en sentral pasientrettighet, mens Fremskrittspartiets Kari Kjønaas Kjos uttaler at Finnmarkssykehuset burde ha vært glade for å ha noen å lene seg på når de ikke greier å sørge for sitt sørge-for-ansvar. På den rødgrønne siden av det politiske miljøet ønsker både Arbeiderpartiets Jonas Gahr Støre og Senterpartiets Kjersti Toppe å gjennomgå fristbruddordningen, mens SVs Nicholas Wilkinson tar til orde for å fjerne hele ordningen.

OMSTRIDT ORDNING. Fristbruddordningen er altså en omstridt ordning der det er så vel faglig som politisk strid om hvorvidt ordningen bør anses som en redning for pasienter som det offentlige ikke tar ansvar for, eller om ordningen heller er å anse som en økonomisk lekkerbisken for grådige velferdsprofitører.

Personlig har jeg forståelse for argumentasjonen som kommer fra begge sider i debatten – i så vel det faglige som det politiske ordskiftet. Ordningen med å ha en sikring for pasientene som sørger for at de blir ivaretatt, selv om det lokale helseforetaket ikke er i stand til å gi behandling innen normert tid, er et udelt gode.

Problemet er, i mine øyne, ordningens konstruksjon der det åpnes opp for at private utøvere kan sette opp pasientene til endeløst mange dyre konsultasjonstimer – uten at innholdet i dette behandlingstilbudet kan kontrolleres verken faglig eller økonomisk.

NOEN FORBEDRINGER? Man kunne for eksempel ha bakt inn et eller flere av følgende momenter i ordningen:

• En øvre begrensning i antall konsultasjoner per pasient,
• en øvre tidsbegrensning,
• en forpliktelse om at den private aktøren tidlig skulle knytte kontakt med lokalt helsevesen med tanke på en planlagt overføring til lokalt helseforetak.

Med slike justeringer av ordningen kan den fremstå som like god for pasientene, samtidig som den ikke ville medføre de store og ødeleggende økonomiske belastningene på de lokale helseforetakene.

Uansett – tiden er overmoden for en grundig evaluering av fristbruddordningen.

Oppgitte interessekonflikter: Artikkelforfatteren sendte, på vegne av Finnmarkssykehuset, bekymringsmeldingen om praksisen til de private aktørene Psykia og Ressursklinikken. Han er lokalpolitiker for SV og medlem av kommunestyregruppen.

Dagens Medisin, fra Kronikk og debattseksjonen i 08-utgaven