Fant viktig svar på vaksinespørsmål på rekordtid

Siden det ble fastslått en sammenheng mellom AstraZenecas Covid-19-vaksine og det svært alvorlige sykdomsbildet trombotisk trombocytopeni (VITT), har det vært knyttet spenning til forekomsten av skadelige antistoffer etter vaksinen.

Les også: EMA tar inn sjeldne sjeldne tilfeller av kombinasjonen blodpropp og lave blodplater på listen over bivirkninger 

Pasienter med VITT rammes av blodpropper i kombinasjon med lave blodplater innen tre-fire uker etter vaksinering, samtidig som det påvises svært høye nivåer av blodplateaktiverende antistoffer mot platefaktor 4-komplekser.

I kjølvannet av de rapporterte alvorlige bivirkningene, startet laboratoriet i Tromsø umiddelbart en studie for å undersøke forekomsten av slike antistoffer etter vaksinasjon, skriver UNN i en pressemelding.

Fant ingen med skadelige antistoffer
500 vaksinerte helsearbeidere ved UNN og Sykehuset Østfold fylte ut bivirkningsskjema og avga blodprøve for måling av blodplatetall og undersøkelse for blodplateaktiverende antistoffer. I tillegg har i overkant av 100 uvaksinerte blodgivere ved UNN Tromsø deltatt som kontrollgruppe.

– Til tross for at rundt 60 prosent av studiedeltakerne hadde til dels kraftige bivirkninger etter vaksinen, hadde ingen slike skadelige, blodplateaktiverende antistoffer som er sett hos pasienter med VITT, sier overlege Ingvild Hausberg Sørvoll ved Nasjonal behandlingstjeneste for avansert trombocyttimmunologi, i pressemeldingen.

– Under to prosent i den vaksinerte gruppen hadde antistoffer mot platefaktor 4-komplekser, men ingen av disse antistoffene kunne aktivere blodplater. Noen få studiedeltakere hadde lett reduksjon i antall blodplater, men ingen av disse hadde positiv antistofftest, sier hun videre.

To uker fra start til slutt
Arbeidet er publisert i Journal of Thrombosis and Haemostasis, under tittelen: “An observational study to identify the prevalence of thrombocytopenia and anti-PF4/polyanion antibodies in Norwegian health care workers after COVID-19 vaccination”

– Vi brukte kun fire dager fra idé til studien var godkjent og apparatet for å håndtere innsamling og analysering av prøver var klart. I løpet av kun to uker var hele studien gjennomført og arbeidet sendt inn til tidsskrift, sier Sørvoll videre.

– Studien er ikke stor nok til å beregne faktisk forekomst av slike antistoffer hos AstraZeneca-vaksinerte. Dataene våre gir grunnlag for å si at dannelse av slike skadelige antistoffer etter vaksinering er sjelden, understreker hun.

Deltar i ekspertgruppen
Regjeringen har oppnevnt et ekspertutvalg som skal veie konsekvensen av å gjenoppta bruken av AstraZeneca-vaksinen og andre virus-vektor-vaksiner, mot konsekvensene av å ikke gjøre det. 

Overlege Ingvild Sørvoll ved UNN deltar i denne ekspertgruppen, som ledes av Lars Vorland. 

Gruppen skal levere sin anbefaling 10. mai. 

Forfatterliste: Ingvild Hausberg Sørvoll, Kjersti Daae Horvei, Siw Leiknes Ernstsen, Ingvild Jenssen Lægreid, Svetlana Lund, Renathe Henriksen Grønli, Magnus Kringstad Olsen, Hege Karine Jacobsen, Anna Eriksson, Anne Marie Halstensen, Eirik Tjønnfjord, Waleed Ghanima og Maria Therese Ahlen.

Oppgitte interessekonflikter: Waleed Ghanima rapporterer om bidrag fra Bayer and BMS/Pfizer og honorar for forelesninger og konsulenttjenester fra Novartis, Amgen, Principia, Bayer, Pfizer, Sobi og Sanofi. Maria Therese Ahlen rapporterer om aksjer i Vaccibody, Photocure, ArcticZymes, Technologies, Exact Therapies og Viramabs Inc.Ingvild Hausberg Sørvolls ektefelle er økonomisjef i ArcticZymes.
Technologies.
De øvrige forfatterne rapporterer at de ikke har interessekonflikter. 

Studien er finansiert av Helse Nord.