Overvekt og skam
Samfunnet har blitt mer og mer opptatt av helse, og særlig psykisk helse kommer høyt opp på dagsordenen. Likevel er det skambelagt å gå til en ernæringsfysiolog for å få hjelp til å endre livsstilen. Hvorfor er det slik?
Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.
Annonse kun for helsepersonell
UNGE STEMMER-KOMMENTAREN: Malin Jessica Sparr Johnsen, klinisk ernæringsfysiolog (KEF) ved Sjekk Helsen
TALL FRA 2017 viste at 75 prosent av voksne menn og 60 prosent av voksne kvinner i Norge har utfordringer med overvekt eller fedme. Etter koronapandemien er sannsynligheten stor for at tallene vil stige, i tråd med lavere aktivitetsnivå samt utfordringer tilknyttet mental helse og matinntak.
SKAM OG LAV SELVFØLELSE. At overvekt og fedme skyldes lav grad av viljestyrke hos den enkelte, er en feil oppfatning. Ofte er problemet mer sammensatt. Sosiale og psykiske faktorer som kronisk stress, negative barndomsopplevelser, emosjonell overbelastning og sosialøkonomisk status kan være noen av de utallige faktorene som påvirker en vektendring.
Likevel får den overvektige ofte skylden for fedmen, og personer med vektproblemer opplever ofte stigmatisering og fordømmelse i samfunnet og i helsevesenet. Dette kan igjen føre til en følelse av skyld og skam som kan bidra til vedlikehold av overvekt, eller ytterligere vektøkning. Skam og skyld over lengre tid vil igjen påvirke selvfølelsen.
Annonse kun for helsepersonell
KUNNSKAP – OG STØTTE. Helsepersonell har gode muligheter til å bidra med helsebringende endringsprosesser på både individ- og samfunnsnivå. Vi spiller derfor en viktig rolle når det kommer til å støtte pasienter med fedmeproblematikk eller dem som sliter med overvekt. Det er viktig at de som sliter heller blir møtt med empati slik at hele mennesket blir sett – og ikke bare dømt ut ifra tallet på vekten. Informasjon og tilbud om hjelp til livsstilsendring bør derfor tilrettelegges bedre for den enkelte.
Ved forebygging av sykdommer er et fokus på varig livsstilsendring viktigere enn tallet på vekta
De fleste trenger ikke kunnskap om hva som er sunt eller usunt, men hjelp til å foreta endringer i livsstilen over tid. Å endre livsstil er vanskelig, og det burde være vanlig å oppsøke hjelp med kosthold på lik linje som andre helsetjenester. Samfunnet trenger bedre tilrettelegging og informasjon om hva en ernæringsfysiolog er, og hva vi kan bidra med for å hjelpe mennesker med vektutfordringer. Flere kommunale stillinger og tiltak burde opprettes for å fokusere på forebygging og behandling av overvekt og fedme.
MER ENN BARE VEKT. Vektreduksjon er krevende, og de fleste som går ned i vekt, går opp igjen. Derfor er det viktig ikke bare å snakke om vekt, men om kosthold, fysisk aktivitet og stressnivået til pasienten.
Studier viser at endring av livsstil uten vektreduksjon reduserer risikoen for livsstilssykdommer. Tallet på vekten er derfor ikke det viktigste når det kommer til å forebygge sykdommer, derimot å holde fokus på varig livsstilsendring.
Dagens Medisin, fra Kronikk og debattseksjonen i 07-utgaven
