Ta steg for en grønnere helsesektor!
Klimaendringene er vår tids største trussel mot folkehelsen. Likevel står helsesektoren for en betydelig andel av klimagassutslippene, men dette paradokset har vi nå fått muligheten til å gjøre noe med.
Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.
Annonse kun for helsepersonell
Innlegg: Emily McLean, lege, stipendiat og styremedlem i Grønt helsevesen, Bergen
Knut Mork Skagen, lege og styreleder i Legenes klimaaksjon, Trondheim
Maja Elisabeth Mikkelsen, medisinstudent og leder av Norsk medisinstudentforening (Nmf), Oslo
Leo Larsen, medisinstudent og styremedlem i Grønt helsevesen, Bergen
Kristin Ulveseter, medisinstudent og styremedlem i Klima=Helse, Indre Arna
I MORGEN 20. april skal Stortingets helse- og omsorgskomité diskutere forslaget om å utarbeide en nasjonal plan for en klimanøytral helsesektor.
Dette er en unik sjanse til å inkludere helsesektoren i det grønne skiftet, men det fordrer at politikerne skjønner alvoret i saken – og at vi som helsepersonell dytter dem i riktig retning.
EN HELSEKRISE. Klimakrisen er en helsekrise. Siden 2000 har det vært en sterk økning i dødelighet fra ekstrem hete, skogbrann og flom. Økte temperaturer gir større spredning av smittsomme sykdommer. På sikt vil dette føre til en stor belastning på helsesystemer som allerede er under press, og da er det smertelig å vite at helsesektoren i seg selv bidrar til å drive klimakrisen fremover.
Annonse kun for helsepersonell
Omtrent fem prosent av de globale klimagassutslippene kommer fra helsesektoren, mesteparten fra rike land som Norge – og utgjør mer enn utslippene fra luftfart og shipping til sammen. I norsk offentlig sektor stammer hele 33 prosent av utslippene fra sykehusdrift.
ANSVARET. Helsesektoren har et åpenbart ansvar for ikke å være til skade for mennesker og miljø. Likevel har sektorens klimafotavtrykk til nå blitt oversett politisk.
Helsepersonell må dytte politikerne i riktig retning slik at de skjønner alvoret og tar steget for en grønnere helsesektor. Vi trenger klare utslippsmål og et klimabudsjett som viser hvor utslippene er størst
Helsesektorens direkte utslipp skyldes i hovedsak energi til bygninger og transport, mens dens indirekte utslipp stammer fra produksjon av legemidler, forbruksartikler, og medisinsk utstyr. Å redusere disse, krever ikke bare endring i logistikk og innkjøp, men også i klinisk praksis.
Norsk helsesektor har et globalt ansvar. Farmasøytisk produksjon står på verdensbasis for et større CO2-avtrykk enn hele bilindustrien til sammen. Statens legemiddelverk og Sykehusinnkjøp bør i enda større grad forhandle frem innkjøpskrav som reduserer klimaavtrykket i produksjonen.
NØDVENDIGE KUTT. Det finnes allerede gode klimatiltak i helsesektoren. Sunnaas sykehus har gjennom energieffektivisering kuttet sine direkte utslipp med 50 prosent. Helse Bergen har karbonbudsjett for å overvåke utslipp sine. Dette er dessverre ikke nok: Nå trengs det en nasjonal strategi for klimakutt i helsesektoren. Norge burde følge England, som nylig har forpliktet seg til en bindende avtale om å oppnå en klimanøytral helsesektor innen 2045.
Gjennom Parisavtalen og regjeringens klimaplan har vi forpliktet oss til å begrense global oppvarming til 1,5 grader. For å nå dette målet, er vi nødt til å redusere utslippene våre med minst 50 prosent innen 2030. Helsesektorens utslipp er en vesentlig andel av dette – og kutt i vår sektor er derfor nødvendig for å oppfylle målet.
TA STEGET! Vi trenger en nasjonal plan for helsesektoren med konkrete utslippsmål og et klimabudsjett som viser oss hvor utslippene er størst.
Forslaget som legges frem for Stortingets helse- og omsorgskomiteen 20. april, gir oss mulighet til dette.
Annonse kun for helsepersonell
Helsepersonell burde derfor gripe sjansen – og oppfordre våre politikere til å ta steget for en grønnere helsesektor.
Ingen oppgitte interessekonflikter
