Hvorfor avvises mange unge på feilaktig grunnlag?

Kronikk: Helene Helgeland, barne- og ungdomspsykiater, ph.d. og leder av Nasjonal kompetansetjeneste for komplekse psykosomatiske tilstander hos barn og unge, Oslo universitetssykehus (OUS)

Trond H. Diseth, leder ved Avdeling for barn og unges psykiske helse i sykehus, Barne- og ungdomsklinikken ved OUS og professor ved Universitetet i Oslo

MANGE BARN OG UNGE sliter med langvarige kroppslige symptomer der medisinsk utredning ikke har avdekket bakenforliggende kjent sykdom. Disse møter ofte uforstand og avvisning i møte med helsepersonell. Noen faller ut av skole og fritidsaktiviteter, og de blir liggende hjemme uten oppfølging fra helsevesenet.

I vårt arbeid får vi stadig henvendelser fra fagpersoner i helsetjenesten og fra foreldre, som forteller at barn- og ungdomspsykiatriske poliklinikker og avdelinger rundt om i landet avviser henviste pasienter med alvorlige tilstander preget av for eksempel smerter, kramper og/eller utmattelse samt stort funksjonsfall.

HVA ER ÅRSAKEN? En delforklaring kan være at mange fagpersoner i psykisk helsevern for barn og unge (PHBU) unngår pasientgruppen fordi de blir skremt og utrygge av lite erfaring med pasienter med alvorlig eller kompleks somatisk sykdom og kroppslige symptomtilstander.

En annen delforklaring kan være at mange poliklinikker har et stort henvisningstrykk og må prioritere strengt blant henviste pasienter. Slik vi ser det, er hovedproblemet at teksten i kapittel 2.7 i Prioriteringsveilederen for PHBU er uklar – og at dette gir rom for tolkning i disfavør av pasientene vi her snakker om.

ROM FOR TOLKNING. Den tekstlige uklarheten bygger på at overskrift og utdypende forklaring i kapittel 2.7 handler om ulike pasientgrupper. Kapittelets overskrift omfatter pasienter med langvarig påvisbar somatisk sykdom – for eksempel leddgikt, inflammatorisk tarmsykdom, kreft eller hjertesykdom – og som erfarer psykiske vansker som angst og depresjon, eller betydelige tilpasningsvansker som følge av sykdommen.

Kapittelets utdypende forklaring derimot omfatter pasienter med konversjonstilstander - eksempelvis lammelser, gangforstyrrelser, kramper – og somatoforme tilstander, som for eksempel smerte, svimmelhet, kvalme.

Dette gir rom for tolkning.

KONSEKVENSEN. Dessverre ser vi ofte – svart på hvitt – at inntaksteam i PHBU aviser pasientene fordi

• pasientens plager ikke dreier seg om psykiske vansker knyttet til kjent somatiske sykdom eller
• pasientene har ikke åpenbare psykiske symptomer samtidig med sine kroppslige symptomer.

Vår tolkning av kapittel 2.7 i sin helhet er at både pasienter med psykiske vansker sekundært til somatisk sykdom og pasienter med alvorlige kroppslige symptomtilstander, bør gis rett og frist for helsehjelp i PHBU. En slik tolkning er i tråd med vår kliniske erfaring.

KOMPLEKSE SYMPTOMBILDER. De ulike tilstandene representerer sjelden distinkte kategorier, men preges ofte av komplekse symptombilder der overlapp og sameksistens – komorbiditet – er vanlig. At somatisk og psykiatrisk sykdom sameksisterer, utelukker ikke tilstedeværelse av andre kroppslige symptomer.

Et barn med epilepsi kan for eksempel også utvikle angst og/eller langvarig ikke-epileptiske kramper, smerter og/eller utmattelse.

KROPPENS SPRÅK. Barn og unge med kroppslige symptomtilstander kan også utvikle psykiske plager, men på langt nær alle.

Det er viktig å være klar over at mange av pasientene ikke fyller kriteriene til en diagnostiserbar psykisk tilstand som angst eller depresjon, nettopp fordi biopsykososial belastning og negative livshendelser kommer til uttrykk som kroppslige symptomer.

Dessverre møter vi stadig unge pasienter som har fått avslag på videre oppfølging i psykisk helsevern på grunn av dette.

BEHOV FOR PRESISERING. Hvis vi har rett i våre betraktninger, innebærer dette at mange pasienter med behov for oppfølging i PHBA ikke får tilgang til nødvendig helsehjelp. Det er i så fall uakseptabelt.

Hvem kan fortelle oss hva den egentlige intensjonen bak kapittel 2.7 i prioriteringsveilederen egentlig er, og hvem kan ordne opp i dette?

Ingen oppgitte interessekonflikter

Dagens Medisin, fra Kronikk og debattseksjonen i 07-utgaven