Vi må skape gode overganger for de unge i helsevesenet

Kronikk: Karianne Tøsse, overlege ved Barne- og ungdomsklinikken, Akershus universitetssykehus (Ahus)
Elisabeth Selvaag, leder i Barnelegeforeningen

DET HAR MANGLET felles retningslinjer for rutiner ved overgang fra barne- til voksenorientert helsetjeneste. Derfor har Barnelegeforeningen nå laget en veileder for gode overganger i helsevesenet som er tilgjengelig for alle.

I oppdragsdokumentet fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) til helseforetakene sto det i 2018 at helseforetakene skulle utvikle rutiner for gode overføringer fra barne- til voksenorientert helsetjeneste.

Vi vet at mange sykehus har startet arbeidet med å utarbeide rutiner for gode overganger, men at felles retningslinjer har manglet.

VIKTIG INVESTERING. Studier viser at 20–30 prosent av ungdommer i den vestlige delen av verden har en kronisk sykdom. Barnedødeligheten er lav i Norge, og mange barn blir dermed unge voksne med kroniske sykdommer. En stor andel av dem følges opp ved barne- og ungdomsavdelingene inntil de er 18 år gamle. Deretter overføres de til videre oppfølging hos fastlegen, eller ved en eller flere voksenavdelinger i spesialisthelsetjenesten.

Ungdom og unge voksne er en egen gruppe i samfunnet som krever spesiell tilpassing, også i helsevesenet. Ungdomsmedisin og ungdomshelse har blitt satt på dagsordenen internasjonalt – og i Norge – i nyere tid. Det er lansert store rapporter i The Lancet og fra Verdens helseorganisasjon (WHO) som forteller oss at det er viktig at samfunnet investerer i ungdomshelse.

Se også: Institusjonsplasser i BUP kan utnyttes bedre

EN SÅRBAR PROSESS. Ungdomstiden er en tid med store endringer fysisk, psykisk og sosialt. Ungdommer skal gå igjennom puberteten og bli selvstendige individer i samfunnet. Vi vet at det å leve med en kronisk sykdom som ungdom, kan være til hinder både for fysisk, psykisk og sosial utvikling. Overføringen til voksenomsorgen skjer i de fleste tilfeller det året den unge voksne fyller 18 år.

Denne overføringen er en sårbar prosess med økt risiko for dårligere etterlevelse av behandling og forverring av helsetilstanden til de unge.

Mange ungdommer forteller at de syns overføringen har vært brå, dårlig planlagt og at det er en stor kulturforskjell mellom barne- og ungdomsklinikkene og voksenavdelingene. De opplever det som vanskelig å oppnå kontakt med helsevesenet i voksenomsorgen – og at de ikke kan ha foreldrene med som støttespillere slik som tidligere.

DEN GODE OVERGANGEN. Internasjonalt, og i Norge, jobber vi for å gjøre overføringen til voksenomsorgen best mulig. Vi liker å snakke om gode overganger i helsevesenet. Med overgang mener vi ikke bare selve den praktiske overføringen til voksenomsorgen, men en målrettet og planlagt overføringsprosess for ungdom og unge voksne med kroniske tilstander fra barneorientert, til voksenorientert oppfølging i helsevesenet.

Denne prosessen starter ofte ved 12-årsalderen og varer inntil den unge voksne er 24–25 år gammel. Ved barne- og ungdomsklinikken jobber vi med å støtte den enkelte ungdom slik at hen blir klar for voksenlivet med en kronisk sykdom.

• Vi tilstreber å gi alders- og individtilpasset kommunikasjon og informasjon,
• vi snakker med ungdommene alene
• vi forteller om helserettigheter – og vi bruker alderstilpassede kommunikasjonsverktøy.

Voksenavdelingene og fastlegene jobber med å ta imot en ung voksen som kan ha andre behov enn en voksen pasient. Ved selve overføringen har vi egne overføringsmøter eller felleskonsultasjoner for å sikre at informasjon om den unge som skal overføres blir videreført.

NASJONAL VEILEDER. I oppdragsdokumentet fra HOD til helseforetakene i 2018 sto det at helseforetakene skulle utvikle rutiner for god overføring fra barne- til voksenorientert helsetjeneste, ut ifra best tilgjengelig kunnskap. Rutinene skulle omfatte overføring internt i sykehuset og mellom sykehuset og primærhelsetjenesten.

Barnelegeforeningen mente at ville være lite hensiktsmessig at hvert enkelt sykehus selv skulle utarbeide disse rutinene fra grunnen av. Vi startet derfor arbeidet med å lage en nasjonal veileder for gode overganger i helsevesenet. Dette arbeidet er nå ferdig, og veilederen ligger ute på helsebiblioteket.no.

Vi ønsket å lage en kortfattet og praktisk veileder som kan brukes for alle ungdommer i primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, uavhengig av diagnose og bosted. Arbeidet med veilederen ble utført av en arbeidsgruppe bestående av brukerorganisasjoner, ungdommer, helsepersonell fra spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten. Sommeren 2020 ble den sendt på høring og vi fikk mange engasjerte tilbakemeldinger.

GOD FORANKRING. Veilederen bygger på tidligere arbeid med overganger gjort i Norge, spesielt på Ahus, OUS og St. Olavs. Den er også inspirert av arbeidet gjort ved the Royal Children`s Hospital i Melbourne og engelske retningslinjer.

Veilederen omtaler ulike faser i overgangsforløpet. Den inneholder eksempler på en plan for overgangsforløp, et overføringsnotat, en strukturert samtale med ungdom og sjekklister som kan være nyttig i overgangsforløpet.

For å lykkes med gode overganger, er det viktig med forankring i ledelsen ved sykehusene; arbeidet med overganger må prioriteres. Vi håper at veilederen vil være nyttig og bli tatt i bruk i helsevesenet.

Ingen oppgitte interessekonflikter