Vi trenger et bredt intensivløft

Innlegg: Lars Mathisen, rektor ved Lovisenberg diakonale høgskole
Anders J. W. Andersen, dekan ved Universitetet i Agder

NORGE MANGLER spesialsykepleiere generelt, og intensivsykepleiere spesielt. Pandemien har avdekket helsetjenestens sårbarhet med sin avhengighet av midlertidig og ustabil vikartilgang, ifølge viseadministrerende direktør Jan Frich og administrerende direktør Cathrine M. Lofthus i Helse Sør-Øst RHF.

Nytenking er nødvendig. Det dreier seg ikke om kapasitet for å håndtere ekstreme belastningstopper, men om å imøtekomme varige behov for intensivbehandling i en normalsituasjon.

EN BEGYNNELSE. Helseminister Bent Høie (H) har pekt på behovet for økt utdanning av intensivsykepleiere, og har i revidert budsjett 2020 bevilget flere studieplasser i spesialsykepleie. De regionale helseforetakene har fått i oppdrag å opprette 100 nye utdanningsstillinger for sykepleiere i spesialisering til intensivsykepleie. Dette er en begynnelse, men ikke nok til å stabilisere og gi varig økning av intensivkapasiteten i norske sykehus.

NEGATIV SPIRAL. Altfor mange intensivsykepleiere slutter etter få år ved intensivavdelinger grunnet for stor arbeidsbelastning. Det er for lite avlastnings- og støttepersonell, og for mange vikarer som må læres opp. Det er for få praksisplasser til å øke utdanningskapasiteten og gi studenter i intensivsykepleie den veiledningen de trenger. Vi er inne i en negativ spiral.

Vi trenger å tenke nytt og mobilisere tverrsektorielle grep som øker intensivkapasiteten både på kort og lang sikt.

TILTAKSKNIPPE. Vi inviterer til å vurdere samtidige og virkningsfulle grep for å avlaste, skape kapasitet, rekruttere, utdanne og beholde intensivsykepleiere. Vi har kalt dette knippet av tiltak for strategi AKRUB.

• Avlastning dreier seg som å redusere feil bruk av spesialsykepleiere i dagens høyintensivenheter. Oppgaver som ikke er direkte pasient- eller pårørenderettet, kan i større omfang utføres av annet kvalifisert støttepersonell som er enklere å rekruttere. Dette skal gi økt kapasitet for både pasientbehandling og studentveiledning.
• Rekruttere og beholde rettes inn mot to grupper. Den første gruppen er de som vurderer å gå inn i spesialiteten, men er usikre på valget. Ved å opprette tidsavgrensede rekrutteringsstillinger for nye sykepleiere, kan interessenter ta et begrunnet valg før de søker spesialistutdanning. Den andre gruppen er de med klinisk erfaring som er på vei ut av spesialiteten av ulike årsaker, der fysisk arbeidspress, uforutsigbarhet om fritid, og belastningen ved å arbeide i livets yttergrenser, er anerkjente slitasjefaktorer.
• Økt utdanningskapasitet forutsetter større tilgang på praksisplasser med kvalifisert veiledning. Dette oppnås ved å utnytte avlastningstiltakene til å frigjøre veilederressurser og stabilisere fagmiljøet med færre vikarer. Stabile fagmiljøer gir grobunn for kvalitetsforbedring og pasientnær forskning. Gode fagmiljøer rekrutterer. De er også nødvendige for å utvikle kombinasjonsstillinger og lærerkrefter til utdanningssektoren, som har ansvar for å utdanne morgendagens intensivsykepleiere.

KAPASITETSGREP. Vi understreker at konkrete tiltak for avlastning må til for å øke kapasiteten for pasientbehandling og utdanningsfunksjonene, for eksempel:

• Tilgang på apotektjenester på døgnbasis, som på en sikker måte kan redusere tid til legemiddelhåndtering fra ordinering og fram til medikamenter skal gis. Bilder av sprøytepumper ved intensivsengene gir et lite inntrykk av omfanget av legemiddelhåndtering. Ved Stavanger universitetssjukehus indikerte et halvt års pilotprosjekt i 2019 at intensiv- og nyfødtavdelingen kunne frigjøre nær 1500 timer for spesialsykepleiere bare ved avlastning fra mandag til lørdag av farmasøyt/tekniker. Erfaringer fra andre land viser hvordan dette kan settes i system på døgnbasis, og med teknologi som reduserer persontrafikk i enheten.
• Administrativ støtte med postsekretær på dag- og kveldstid, syv dager i uken.
• Servicemedarbeidere for ikke-direkte pasientrettede funksjoner kan ivareta lagerhold, rutinearbeid, renhold og forefallende oppgaver.

INTENSIVLØFT. Det er altså en sammensatt utfordring å øke intensivkapasiteten i Norge. Skal vi komme ut av den negative spiralen, må det satses på flere tiltak i et samarbeid mellom sektorer, forankret på et regionalt nivå. Det dobbelte målet er å redusere intensivavdelingenes sårbarhet og å øke utdanningstakten.

Utdanningssektoren står klar til å ta sin del av løftet, som del av en helhetlig strategi for å rekruttere, kvalifisere og beholde intensivsykepleiere.

Tilleggsinformasjon: Artikkelforfatterne oppgir ingen interessekonflikter utover at de leder organisasjoner som tilbyr utdanning av intensivsykepleiere.