Legeforeningen i ny rapport: – Beretningen om en varslet katastrofe

Rapporten offentliggjøres i dag, men er allerede omtalt av VG og NRK.  

– Fastlegeordningen har lenge vært i en krise og kommuneoverlegene har hatt en enorm arbeidsbelastning. Det haster å styrke disse funksjonene. Hvis ikke, står vi på bar bakke ved neste krise, sier Marit Hermansen, president i Legeforeningen, under webinaret der rapporten presenteres.

Norge har 8,5 intensivplasser per 100.000 innbygger. Snittet i OECD-landene er 12,9. 

– Vi må ha nok smittevernutstyr, bygge store nok sykehus og ha nok intensivkapasitet, sier Hermansen videre.

Formålet med Legeforeningens underveisrapport er å sikre at vi ikke på ny står uforberedt i møte med neste helsekrise, skriver presidenten i forordet til rapporten. 

– Kritiske mangler
I rapporten peker Legeforeningen på en rekke kritiske mangler da smitten begynte å spre seg i Norge i mars 2020:

• Det fantes ikke beredskapsregister over kritisk utstyr
• For lav intensivkapasitet
• Manglet medisinteknisk utstyr
• Ingen planer for hvordan total kapasitet raskt kunne økes 
• Manglet felles nasjonalt system for smittesporing
• Ingen planer for drift av teststasjoner og smitteoppsporing
• Ingen planer og verktøy for identifikasjon og vaksinasjon av sårbare grupper
• Innsatsen i kommunene har vært avgjørende fordi intensivkapasiteten på sykehusene har vært sprengt.

Voldsomt arbeidspress
Legeforeningens medlemmer i kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, beskriver et voldsomt arbeidspress, mangelfull beredskap og intensivkapasitet som var sprengt etter få uker.

– Da pandemien rammet var ingen sykehus godt nok forberedt.

– Norge måtte stenge ned fordi samfunnet var i ferd med å knele av 119 intensivplasser, sier Anne Karin Rime, som er leder av Overlegeforeningen.

«Spesialisthelsetjenesten i Norge var sterkt påvirket av smitteutbruddet allerede to uker etter at det startet. I slutten av mars var alle tilgjengelige intensivplasser ved Akershus universitetssykehus – landets mest belastede foretak – fullt utnyttet.», skriver Legeforeningen i rapporten.

– Vi har ingen buffer
Kristin Kornelia Utne, leder i Yngre legers forening, mener man bør slutte å bygge for små sykehus:

– Vi har ingen buffer i norske sykehus i dag. Den nedbyggingen vi har sett de siste ti årene påvirker vår mulighet til å drifte i en krisesituasjon.

Utne understreker at dette ikke bare gjelder i en pandemisituasjon:

– Den årlige influensasesongen fører alene til en omdisponering av personell, men pandemien gjør disse utfordringene enda mer synlige og tydelige.

– Vi må bli bedre rustet foran influensaen som kommer hvert år, men også for neste krise. Vi må har beredskapslagre av smittevernutstyr og vi må utdanne vårt eget helsepersonell – vi har sett sårbarheten ved innreiserestriksjoner for sykehus som er avhengige av vikarer fra andre land.

Utne peker også på at etterslep i sykehus også fører til etterslep i kompetanseheving blant legene.

– Norge er allerede på topp når det gjelder import av spesialister, sier hun.

Vil ha ny allmennlegemyndighet
Belastningene på norske kommuneoverleger vies også oppmerksomhet i rapporten.

Dagens Medisin har i flere artikler beskrevet arbeidshverdagen til kommuneoverlegene. De kan du lese her:

• Kommunelegene: – Dette er utfordringene akkurat nå
• I to av tre kommuner er kommunelegen alene på post
• Høie: – Bekreftet det vi fryktet
• Legeforeningen bekymret: – Et slitent korps

Legeforeningen mener at kommunenes TISK-arbeid, som handler om testing, isolering, smittesporing og karantene, er en av hovedårsakene til at pandemiens første og andre bølge i Norge ble slått ned.

De etterlyser en myndighet med overordnet ansvar for allmennlegetjenesten i en krise som pandemien.

– En hardt presset fastlegeordning har bidratt til å holde pandemien under kontroll. Men ordningen er underfinansiert og underbemannet, og det er behov for å nå ut med info raskere til medlemmene, sier Nils Kristian Klev, leder i Allmennlegeforeningen under webinaret der rapporten blir presentert.

Sammen med Norsk forening for allmennmedisin har Allmennlegeforeningen etablert en innsatsgruppe som har besvart 1500 e-poster og sendt ut 100 brev til medlemmene.

– Det har kommet mye god veiledning fra ulike etater, men de har ansvar for små fragmenter av en stor tjeneste. Og det finnes ingen etat som har et overordnet ansvar, sier Klev, som mener dette er et statlig ansvar og et behov som må dekkes, sier Klev.

Trenger en sikker kommunikasjonskanal
Klev får støtte fra Ole Johan Bakke, som er kommuneoverlege i Holmestrand kommune.

– Primærhelsetjenesten må ha et system som sikrer relevant informasjon så tidlig som mulig ved kriser og pandemier.

– Helsemyndighetene trenger en sikker og effektiv kommunikasjonskanal til kommuneoverlegene. Og kommuneoverlegene trenger en sikker kanal til fastlegene i kommunen.

– Teknologisk er det mulig, dersom det er vilje til det.

Han mener videre at den samfunnsmedisinske beredskapen og kommunelegens kapasitet må styrkes.

– En nedprioritering over flere år av denne delen av folkehelsearbeidet har gjort oss sårbare, sier han.

Avviser påstand
Helse- og omsorgsminister Bent Høie avviser at det var mangel på intensivplasser som førte til at Norge stengte ned 12. mars i fjor. 

– Vi måtte stenge ned samfunnet for å beskytte folk mot en smitte som mange ikke ville tålt, selv med intensiv behandling. Ansatte i helsetjenesten kunne også ha blitt rammet av smitte i et slikt omfang at det hadde gått utover andre pasienter. 

Han mener videre at håndteringen av svineinfluensaen ble grundig evaluert, og svakhetene som ble avdekket ble fulgt opp.

– Vi lærte mye av disse erfaringene. Koronapandemien vil vise oss nye områder som vi kan bli bedre på. Derfor har regjeringen nedsatt en kommisjon som skal gi oss grunnlag for å forbedre dette.

Endringslogg: I en tidligere versjon av denne saken sto det at antall intensivsenger per innbygger i Norge er fem og at det er under halvparten av snittet i OECD-landene. Det riktige tallet er 8,5. Snittet er 12,9. DM beklager feilen.

Saken er oppdatert med kommentar fra helse- og omsorgsminister Bent Høie (H)