Opplæring av kommende sykepleiere må prioriteres!

Kronikk: Liv Berit Fagerli, førstelektor ved Avdeling for Helse- og velferd, Høgskolen i Østfold

Ingrid Femdal, førsteamanuensis ved Avdeling for Helse- og velferd, Høgskolen i Østfold

PÅ ET ELLER annet tidspunkt i livet trenger vi alle å få hjelp fra sykepleiere. Når vi blir syke, får en funksjonshemming, eller blir gamle, forventer vi god pleie og omsorg, og trygg medisinsk behandling. God opplæring av kommende sykepleiere bør derfor være av interesse for oss alle.

Sykepleierstudenter får over 50 prosent av opplæringen i helsevesenet, der sykepleiere står for den daglige oppfølgingen. Sykepleiere får ikke rutinemessig færre arbeidsoppgaver, avsatt tid, eller opplæring i hvordan de skal gi slik studentoppfølging.

VILKÅR FOR OPPLÆRING. Sykepleiere gir opplæring i komplekse situasjoner når de er på jobb. De skal gi trygg pleie og behandling til deg og meg, og lære opp studenter parallelt, slik Spesialisthelsetjenesteloven og Helse- og omsorgstjenesteloven pålegger dem. Studentene skal forskriftsmessig utdannes til å foreta selvstendige vurderinger, prioriteringer og beslutninger ved akutt og kronisk sykdom. Studentene skal ha opplæring i praktiske oppgaver, som å gi intravenøs behandling og behandle sår.

De skal lære å bygge handlingene sine på forskning, og reflektere over egen væremåte og etiske dilemmaer. Samtidig skal sykepleiere vurdere om studentene oppfyller kravene som stilles til en kommende sykepleier. Studier viser at veileder har størst betydning for sykepleierstudentenes læring når studentene har praksis i yrkesfeltet. Fokus på sykepleieres vilkår for å gi god opplæring er derfor nødvendig!

VEILEDERUTDANNING. Det er ikke formelle krav om kompetanse for å gi opplæring. Sykepleiere gir uttrykk for behov for kompetanseheving i veiledning, noe utdanningsinstitusjoner tilbyr. Få sykepleiere har derimot formell veilederutdanning. Alle sykepleiere forventes likevel å skulle gi opplæring.

Dette står i sterk kontrast til at det kreves formell veilederutdanning av veiledere for lærer- og barnehagelærerstudenter. Formelle krav for å undervise i høgskoler og universitet, blir også stadig høyere.

Burde det ikke være en selvfølge at sykepleiere i yrkesfeltet får en formell opplæring i hvordan veilede studenter?

PÅVIRKER TILBUDET. Hva står i veien for å bedre vilkårene for opplæring av kommende sykepleiere? Er det utilstrekkelige bevilgninger til å gi opplæring i yrkesfeltet som er problemet? Det er ikke samme departement som gir føringer for helsevesenet som for utdanningsinstitusjonene. Kunnskapsdepartementet styrer utdanningen, og Helse- og omsorgsdepartement styrer helsevesenet.

Kan dette medføre at det ikke er samsvar mellom pålagte rammer i yrkesfeltet med hva sykepleierutdanningene er pålagt å tilby studentene? Lav sykepleierbemanning og delte stillinger synes også å påvirke ikke bare tilbudet til pasienter, men også tilbudet om opplæring av kommende sykepleiere.

TIDEN ER INNE. Hver dag legger sykepleiere ned viktig arbeid i opplæring av kommende sykepleiere. I antologien Tillit, tenking og trøbbel viser en studie at sykepleiere i kirurgiske avdelinger strekker seg langt for å følge opp studenter innenfor svært trange rammer. Det er et økt fokus på hvordan kvaliteten på praksisstudier kan økes.

Vi mener likevel at vilkårene for god opplæring i helsevesenet ikke er tilstrekkelige. Tiden er inne til å gjøre noe med vilkårene for at sykepleiere skal kunne gi studenter best mulig opplæring; avsatt tid til å gi opplæring og mulighet for formell veiledningskompetanse.

Her har både bevilgende myndigheter og den enkelte helsetjeneste et stort ansvar, i samarbeid med høgskoler og universitet. Målet er tydelig: Kompetente sykepleiere utdannes til å møte ditt og mitt behov for sykepleie når vi trenger det!

Ingen oppgitte interessekonflikter