Vil lovfeste modell til ordningen «ingen» vil ha

Regjeringen vil gi innbyggerne større valgfrihet når det gjelder helse- og omsorgstjenester. Fra før av har de innført fritt behandlingsvalg for spesialisthelsetjenesten.

Ambisjonen tas videre til kommunehelsetjenesten gjennom ordningen fritt brukervalg, der innbyggerne skal kunne velge selv om de vil motta helsetjenester fra kommunen eller fra private tilbydere som jobber på kontrakt med kommunen.

Majoriteten vil ikke ha ordningen
Majoriteten av landets kommuner har verken innført eller har planer om å innføre fritt brukervalg, skriver Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) i lovforslaget.

Og selv om et rammeverk, eller en «godkjenningsmodell», for ordningen blir lovfestet, vil det fremdeles være opp til politikerne i hver enkelt kommune om de faktisk innfører fritt brukervalg.

– Lovendringen er ikke ment å gå bort fra denne valgfriheten, men å lovfeste en av løsningene kommunene kan velge å benytte dersom det er politisk avklart at fritt brukervalg skal innføres, skriver HOD.

Selv der det er politisk flertall for fritt brukervalg, tar det ofte lang tid å få innført ordningen. Regjeringen mener at et rammeverk som kommunene slipper å lage selv, vil gjøre prosessen med å innføre fritt brukervalg raskere og enklere.

– Med fritt brukervalg kan den enkelte både klage på og bytte leverandør. Det endrer maktforholdet mellom bruker og kommunen. Det er bra for kommunene og bra for brukeren. Jeg håper så mange kommuner som mulig tar i bruk ordningen, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) i en pressemelding.

Stor skepsis
I fjor ble lovforslaget sendt på høring. Det kom inn 77 høringsuttalelser med merknader i høringsrunden, som ble avsluttet 8. desember 2020.

De fleste av høringsinstansene er enige i at kommunenes valgfrihet når det gjelder innføring av fritt brukervalg og valg av modell skal bevares.

Enkelte høringsinstanser mener at fritt brukervalg bør være obligatorisk.

«En relativt stor andel av høringsinstansene som kom med merknader er negative til forslaget. Dette gjelder både kommuner, offentlige etater og brukerorganisasjoner», skriver regjeringen i lovforslaget som nå er fremmet for Stortinget.

«Mange av de negative tilbakemeldingene gjelder godkjenningsmodellen som eneste løsning ved innføring av fritt brukervalg, og en oppfatning av at den lovfestede godkjenningsmodellen vil være obligatorisk dersom en kommune ønsker å innføre fritt brukervalg» heter de videre. 

Både høringsinstansene som er positive til forslaget og dem som er negative til forslaget, mener den foreslåtte godkjenningsmodellen vil være ressurskrevende og medføre økte administrative utgifter.

For eksempel krever godkjenningsordningen regjeringen nå vil lovfeste at kommunene skal ha et tilbud i kommunal egenregi for brukere som ikke kan eller vil velge privat leverandør. De som velger godkjenningsmodellen, må også sørge for å ha beredskap dersom en leverandør trekker seg eller går konkurs.

«Et tydelig signal»
Tross skepsisen blant høringsinstansene, opprettholder Helse- og omsorgsdepartementet lovforslaget.

«Lovregulering skal bidra til økt legitimitet for bruk av godkjenningsmodellen på lik linje med ordinære offentlige anskaffelser, økt oppmerksomhet rundt alternative måter å organisere kommunale helse- og omsorgstjenester på, og er et tydelig signal fra lovgiver om at valgfrihet for pasienter, brukere og pårørende er et prioritert område», heter det i lovforslaget.

Godkjenningsmodellen legger opp til at kommunen fastsetter kompensasjonen på forhånd, slik at leverandørene konkurrerer på kvalitet og ikke pris.

Departementet understreker at kommunen kan velge en annen modell for brukervalg, for eksempel tjenestekonsesjonsmodell, rammeavtale eller enkeltkontrakt.   

Fastlegeordningen vil ikke bli berørt av denne lovendringen på grunn av gjeldende lov- og avtaleverk rundt ordningen. Dette vil på samme måte gjelde fysioterapitjenester, som også har etablerte avtale- og finansieringsordninger i kommunene.