Arbeidsmiljø og pasient-sikkerhet henger sammen

Kronikk: Lisbeth Normann, seniorrådgiver i Statens helsetilsyn

VI VET det: Det er sammenheng mellom de ansattes arbeidsmiljø og pasientsikkerhet. Et godt arbeidsmiljø er forutsetningen for trygge helse- og omsorgstjenester – og avgjørende for om virksomhetene kan utføre kjerneoppgavene samt beholde og rekruttere de beste medarbeiderne.

Et dårlig arbeidsmiljø gir økt risiko for uønskede hendelser og redusert kvalitet.

RISIKOVURDERING. Et godt arbeidsmiljø kommer ikke av seg selv. Det skapes i fellesskap mellom ansatte og ledere og begge har sine forpliktelser. Et godt arbeidsmiljø har mange kjennetegn. Når ansatte blir spurt om hva som er viktig, svarer de, kompetanse til å gjøre jobben, nok folk til å gjøre jobben, nok tid til å gjøre jobben, medbestemmelse og involvering. I tillegg til en kultur for å diskutere faglige utfordringer og identifisere forhold som kan føre til feil.

I pasientsikkerhetssammenheng er fakta fra ansatte viktig. Fordi helsetjenesten drives med konstant risiko, må alle forhold som kan hindre uønskede hendelser, identifiseres og inngå i ledernes risikovurdering. Dette gjelder ikke bare klinisk praksis og organisering, men også arbeidsmiljøet.

FORSVARLIGHET. Nå og da er arbeidsmiljøets betydning for pasientsikkerheten et offentlig tema. Initiativet kommer som regel fra organisasjoner som er opptatt av at arbeidsbelastning, lite ressurser og tidspress, belaster deres medlemmer og utfordrer kvaliteten. Ofte tar Arbeidstilsynet ansvar og vurderer om Arbeidsmiljøloven følges, eller om andre forhold skal følge opp. Eller Statsforvalteren, som kan vurdere hvorvidt arbeidsmiljø-relaterte forhold, som bemanning og kompetanse, er tilstrekkelig for at tjenestene er faglig forsvarlige.

Tilsyn er viktig og nødvendig og kan gi de som har ansvaret for styring og ledelse verdifull og bred innsikt i alle forhold ved arbeidsmiljøet som påvirker pasientsikkerheten, som de kan innpasse i sitt lederskap.

KONTINUITET. I pleie- og omsorgstjenesten er det særlige forhold ved arbeidsmiljøet som har innvirkning på pasientsikkerheten. Mange har små stillingsbrøker, og det er et stort antall vikarer og ufaglærte. Dette utfordrer kontinuiteten og oppfølgingen av pasientene. Samtidig lider arbeidsmiljøet under lite stabilitet i kollegiet, merbelastning og stort ansvar på den faste staben.

Konsekvensene kan bli slitasje, stress, økt sykefravær, for stor «turnover» og rekrutteringsproblemer.

YTRINGSKLIMA. Kompetanse er selve grunnlaget for forsvarlige helsetjenester. Den enkelte ansatte har et selvstendig ansvar for å holde seg faglig à jour. Samtidig må forholdene legges til rette for at oppgavene er faglig interessante, og det må være trygghet for at man mestrer dem. Systematisk kompetanseutvikling, noen å rådføre seg med, arenaer for faglige diskusjoner – og gode ledere – er bra, sier ansatte. For ledere gir dette innsikt i bredden av forhold ved arbeidsmiljøet som er nødvendig i kvalitets- og forbedringsarbeidet.

Et godt psykososialt arbeidsmiljø kjennetegnes av et miljø preget av innovasjon, åpenhet, og kultur for å si ifra før ting går galt og med involvering og diskusjoner hvis det ikke går som forventet. Det er viktig.

Vi kaller det psykologisk trygghet når det er et godt ytringsklima med aksept for å stille spørsmål og der bekymringer, og gleder, kan deles. Det er uheldig dersom det psykososiale arbeidsmiljøet er til hinder for at forhold som utfordrer pasientsikkerheten ikke blir håndtert.

FELLES ANSVAR. Så vi vet; det er sammenheng mellom arbeidsmiljø og pasientsikkerhet, men de samlede arbeidsmiljøfaktorene og interaksjonen mellom dem må vies større oppmerksomhet. Det er et felles ansvar for ansatte og ledere. Kanskje gir myndighetens anmodning i Nasjonal handlingsplan for pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring den beste føringen for å lykkes med nettopp dette:

«God kvalitet og pasientsikkerhet utvikles best i arbeidskulturer der medarbeidere og ledere har et eierskap til kvalitetsforbedring og en faglig ambisjon om å utvikle seg og bli bedre. Ledelsen skal prioriterer arbeidet med helse, miljø og sikkerhet og se dette i sammenheng med pasientsikkerhet».

Tilleggsinformasjon: Artikkelforfatteren er sykepleier og tidligere statssekretær (H) i Helse- og omsorgsdepartementet (HOD)

Dagens Medisin, fra Kommunehelse-panelet, 06-utgaven