Har ikke mistet håpet om medisinutdanning i Stavanger

Før helga kom stortingsmeldingen Styring av statlige universiteter og høyskoler, hvor regjeringen skisserer sin plan for hvordan statlige universiteter og høyskoler framover styres smartere og mer målrettet.

Det har vært knyttet stor spenning til hvorvidt Kunnskapsdepartementet i stortingsmeldingen ville gå inn for å gjøre endringer i gradsforskriften, som regulerer hvilke universiteter som kan utdanne leger.

Medisinutdanningene i Bergen, Oslo, Trondheim og Tromsø har fryktet at mer konkurranse om medisinstudentene vil utvanne kompetansen ved de eksisterende universitetene.

Universitetet i Stavanger (UiS), som ønsker å utdanne leger, argumenterer med at konkurransen vil skjerpe alle at medisinutdanning ved UiS vil være det beste for pasientene, for Helse-Norge – og for studietilbudet ved andre læresteder.

Grimstad-utvalget, som har sett på hvordan medisinutdanningen bør organiseres i fremtiden, er delt i spørsmålet om hvorvidt man bør åpne for at et femte universitet bør få utdanne leger.

Skal utrede spørsmålet videre
Kunnskapsdepartementet åpner ikke for endringer i gradsforskriften nå, blant annet fordi man vil utrede hvordan en kapasitetsøkning kan gjennomføres basert på en helhetsvurdering av blant annet behov, rekrutteringsgrunnlag, kvalitet i studiemodeller og kost/nytte-vurderinger.

«Regjeringen anerkjenner at det er behov for økt kapasitet i medisinutdanningen. Regjeringen vil på bakgrunn av dette ta initiativ til en nasjonal prosess om dimensjonering av medisinutdanningen i årene framover, og vil i den sammenheng vurdere om denne skal inkludere flere institusjoner enn i dag».

I stortingsmeldingen understrekes det videre at:

«Regjeringen deler vurderingen som er anført av mindretallet i Aune- og Grimstad-utvalgene, og mener det er uheldig at enkelte utdanninger har vært begrenset til et fåtall institusjoner. Det er dokumentert etterspørsel i arbeidsmarkedet og hos studentene, særlig etter medisin, rettsvitenskap og psykologi. Begrensningen fører også til en konsentrasjon av disse utdanningene til et lite antall byer og hemmer kvalitetsfremmende konkurranse i sektoren.»

Fremdeles optimist
Klaus Mohn, som er rektor ved UiS, sier at regjeringens styringsmelding for universitets- og høyskolesektoren representerer gode nyheter for dem:

– Forslaget gjør at våre ambisjoner om mastergradsstudium i juss rykker nærmere, samtidig som meldingen på sikt åpner mulighet også for profesjonsstudium i psykologi ved UiS, sier han og fortsetter:

– Døra blir heller ikke lukket for medisinstudium ved UiS, men her registrerer vi at regjeringen vil ta seg tid til mer utredning, spesielt rundt kostnadene ved medisinutdanning, før de konkluderer. Dette gir oss håp om at endelige beslutninger rundt medisinutdanning fortsatt kan gå i vår favør.

• Les også: Stavanger universitetssjukehus ber universitetene bli enige

Per Bakke, som er dekan ved Universitetet i Bergen og har advart mot konsekvensene av at nok et universitet skal få rett til å utdanne leger, er uenig i Mohns tolkning.

– Hvis regjeringen hadde ønsket å oppheve gradsforskriften i medisin, hadde de gjort det nå, sier han i en kommentar.

Kommer ikke penger
Det er ekstraordinære kostnader knyttet til eventuelle nyetableringer i profesjonsutdanningene i medisin og veterinærmedisin, skriver departementet i stortingsmeldingen, der det også understrekes at praksisendringen ikke innebærer at institusjoner som får nye gradsrettigheter, automatisk får økte bevilgninger.

«Finansiering og fordeling av eventuelle midler til nye studieplasser vil håndteres gjennom ordinære budsjettprosesser», heter det.

Stortingsmeldingen skal nå behandles i utdanningskomiteen, før den til slutt skal behandles i Stortinget.