Ekspertgruppe sier nei til offentlig luftambulansetjeneste
Ekspertgruppen som har utredet framtidig drift av luftambulansetjenesten mener en forbedring av dagens ordning er den beste løsningen for fremtidens behov. – Vi er både skuffet og forundret, kommenterer Fagforbundet.
Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.
Oppdatert med kommentar fra Fagforbundet
Mandag leverte de de sin rapport til helse- og omsorgsminister Bent Høie (H).
Utvalget foreslår i all hovedsak å videreføre dagens modell, der private selskaper konkurrerer om den operative delen av luftambulansetjenester (ambulansefly og ambulansehelikopter), men mener blant annet at det bør gjøres endringer for å sikre videreføring av arbeids- og lønnsvilkår.
Det melder regjeringen i en pressemelding.
Tjeneste i turbulens
Ekspertgruppen ble oppnevnt på bakgrunn av uroen og usikkerheten som oppstod i forbindelse med tildeling av kontrakt og operatørbytte i ambulanseflytjenesten i 2018/2019.
I 2019 ba Ap og Sp staten om å overta ansvaret for drift av ambulanseflyene fordi de mente beredskapen var for dårlig.
Både Legeforeningen, Sykepleierforbundet, Flyverforbundet og Fagforbundet har rådet regjeringens ekspertutvalg til å gå inn for offentlig drift av luftambulansetjenesten
Utredet tre modeller
Ekspertgruppen har utredet tre ulike modeller for framtidig drift av luftambulansetjenesten.
- Dagens modell, herunder forbedringsmuligheter av denne
- Modell med offentlig drift
- Modell med drift av ideelle aktører
Fagforbundet er svært skuffet over at utvalget anbefaler fortsatt konkurranseutsetting av luftambulansetjenesten. Sissel Skoghaug, Fagforbundet
– I vårt arbeid har vi lagt vekt på hvilken modell som best løser utfordringene som er identifisert. Dette blir best ivaretatt gjennom forbedringer i dagens modell, der operativ drift også i framtiden blir ivaretatt av profesjonelle luftfartsorganisasjoner etter anbudskonkurranse, sier ekspertgruppens leder, Sven Ole Fagernæs.
Gruppen foreslår endringer i anskaffelsesprosessen og at det stilles krav i kontrakten om gradvis overføring av baser ved operatørbytte.
Sikre de ansatte
Da Babcock Scandinavian Airambulance, som er operatør i dag, overtok driften etter Lufttransport, gikk mange av de ansatte flere hundre tusen kroner ned i lønn. Ansienniteten de hadde som flygere, fikk de ikke med seg.
Ekspertgruppen har lagt vekt på å finne løsninger som sikrer videreføring av de ansattes arbeids- og lønnsvilkår ved framtidige operatørskifter.
– Det er avgjørende å ivareta kompetanse og sikre kontinuitet i samarbeidsforhold i luftambulansetjenesten. Det bidrar til å ivareta beredskap, flysikkerhet og befolkningens trygghet. Jeg vil takke ekspertgruppen for deres grundige arbeid, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie i pressemeldingen.
Ekspertgruppen mener også at det ved framtidige kontrakter på nytt bør vurderes om det skal være to operatører i ambulansehelikoptertjenesten, og at det bør være færre helikoptertyper enn det er i dag. Det er også forslag om tiltak for å forbedre kvalitet, kommunikasjon og informasjonsflyt.
– Svært skuffet
– Fagforbundet er svært skuffet over at utvalget anbefaler fortsatt konkurranseutsetting av luftambulansetjenesten og mener staten bør overta også den operative driften, sier nestleder i Fagforbundet, Sissel Skoghaug, i en kommentar.
– Utvalget anbefaler å fortsette med konkurranseutsetting av luftambulansetjenesten. Utvalget foreslår å forbedre dagens praksis ved at det skal være mulig å stille krav om forhåndsvilkår knyttet til de anstattes lønns- og arbeidsvilkår. Men ikke ut fra en begrunnelse fra et arbeidsrettslig standpunkt om virksomhetsoverdragelse. Utvalget mener begrunnelsen for et slikt forhåndsvilkår er at dette er nødvendig og ønskelig for tjenesten. Denne konklusjonen setter uansett Luftambulansetjenesten HF sin håndtering av konkurranseutsettingen i et underlig lys, sier hun videre.
– Fagforbundet er både skuffet og forundret over denne konklusjonen. Tjenestens natur, strukturelle endringer i helsetjenestene og endringer i ambulansetjenestens rolle, tilsier et kontinuerlig behov for å tilpasse tjenesten til denne utviklingen. Langvarige kontrakter bidrar til mindre fleksibilitet og kan gjøre det vanskeligere å gjennomføre ønskede og nødvendige endringer i kontraktsperioden, sier Skoghaug.