Vi kan dele kunnskap – og lytte til våre partnere utenlands

Det er avgjørende at det bygges likeverdig samarbeid mellom oss og forskningsinstitusjoner i utviklingslandene. Vi skal dele kunnskap, men også lytte til våre partnere ute i verden – og ha samme mål som dem.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.

Morten Dalsmo

Kronikk: Morten Dalsmo, sivilingeniør, doktoringeniør i teknisk kybernetikk og konserndirektør for Sintef Digital

I FEBRUAR kom en gledelig nyhet til alle som forsker på helse utenfor Norges grenser. Regjeringen støtter global helseforskning med en halv milliard over de neste ti årene. Kan vi gjøre noe annet enn å glede oss over dette?

Det er lenge siden global helse bare handlet om nødhjelp. I dag kan det handle om et barn som ikke hører. Selv om det kan virke som en helt grunnleggende ting at barn i utviklingsland, som Tanzania, får hjelp til å høre, er dette ikke ensbetydende med at familien har råd til å skaffe den hjelpen.

Tradisjonelle høreapparater er dyre, og de er ikke alltid tilpasset utviklingsland.

HØRSELSTEKNOLOGI! Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) har over fem prosent av verdens befolkning hørselsvansker. Av disse er 32 millioner barn, og majoriteten bor i lavinntektsland. Det er derfor jeg har latt meg begeistre av Sintefs og NTNUs forskningsprosjekt I Hear You!

Prosjektet utvikler og tar i bruk ny digital teknologi, og kan medføre at hørselshemmede barn i Tanzania ikke lenger trenger å gjete familiens geiter, men igjen kan gå på skolen og høre læreren sin snakke.

På sikt vil Tanzania-prosjektet bidra til å utvikle en hørselstjeneste for alle skolebarn i landet, og det er et godt eksempel på hvordan ny teknologi skaper helt nye muligheter.

Å støtte de mest utsatte gruppene i lavinntektsland, er veien til bærekraftmålet om å utrydde fattigdom

«LEAVE NO ONE BEHIND». Forskning på global helse skal bidra til å løfte levestandarden i et samfunn. Det handler om tilgang på utdanning og robuste demokratier, men også om FNs uttalte mål: Leave no one behind.

Ny teknologi og medisinske fremskritt vil her være en del av løsningen, heri ligger det interessante muligheter også for norsk næringsliv.

Som Sintefs representant i samhandlingsarenaen Global Helse Norge ser jeg en økende bevissthet rundt teknologiens fortrinn. Som leder av et institutt med omfattende aktivitet innen helseforskning gleder jeg meg over at regjeringen også ser verdien av global helseforskning.

TEKNOLOGI FOR ALLE. I Sintefs siste bærekraftrapport er det flere eksempler på hvordan vår helseforskning bidrar til å bedre folks liv, samtidig som vi kontinuerlig jobber med å kartlegge hvilke teknologier som egner seg i utviklingssammenheng.

Å støtte de mest utsatte gruppene i lavinntektsland, er veien til å nå bærekraftmålet om utrydding av fattigdom. Derfor er Sintef sterkt engasjert i WHO sitt verdensomspennende engasjement for å sikre tilgang til tekniske hjelpemidler for alle.

EU er også en viktig aktør på den globale scenen, noe vi har erfart gjennom å lede EU-prosjektet BETTEReHealth, som hjelper afrikanske lavinntekts- og lavere middelinntekstland med å utarbeide gode rammeverk for bruk av e-helse.

ULIKE PERSPEKTIV. Mot slutten av 2019 ble det uttrykt bekymring for at til tross for Norges betydelige satsing på global helse i statsbudsjettet for 2020, fantes det ingen garanti for at det ville settes av midler til norsk forskning på feltet. Men regjeringen har lyttet til behovet – og vil støtte global helseforskning med en halv milliard kroner over de neste ti årene.

Fra den enkelte forskers perspektiv kan satsingen oppleves som god fordi anvendbar forskning vektlegges. Det gis også spillerom til å koble forskning og innovasjon innen global helse.

EN DRØY PROMILLE. Men det finnes et annet perspektiv – uttrykt i regjeringens ferske Perspektivmelding. Her påpekes det at innsatsen som skal til for å vaksinere jordens befolkning mot covid-19, vil sette verdenssamfunnets evne til å samordne respons på prøve. Og aldri før har vel verdens samarbeidsevne vært satt på prøve slik som nå.

I 2019 var det totale norske bistandsbudsjettet på 37,8 milliarder kroner. Sett opp mot dette kan 50 millioner kroner i året til global helseforskning virke litt lite. Faktisk så lite som en drøy promille av total bistand. Og det går cirka tre milliarder kroner per år til bistand innen «helse og sosial sektor». I forhold til dette utgjør det nye programmet bare drøyt en prosent.

SAMSPILL – OG PRIORITERING. Innledningsvis spurte jeg om det finnes noe annet å gjøre enn å glede seg over pengene som nå er satt av til global helseforskning: Ja, det er det. Vi må virkelig prioritere for at innsatsen vår skal få best mulig effekt. Dette krever samarbeid mellom forskning, offentlig sektor og næringsliv, samt en tverrfaglig tilnærming der teknologi og digitalisering har en sentral plass.

Dessuten er det avgjørende at det bygges likeverdige samarbeid mellom oss og forskningsinstitusjoner i utviklingslandene. Vi skal dele kunnskap, men også lytte til våre partnere der ute i verden – og ha samme mål som dem. Slik sikrer vi verden relevant forskning, og at skolebarn i Tanzania også kan få hjelp lenge etter at prosjektene er over.


Dagens Medisin, fra Kronikk og debattseksjonen i 05-utgaven

Powered by Labrador CMS