Han så forretningsmulighetene i fristbrudd
– Det ville ha vært en fordel om helseforetakene kunne ha sett seg tjent med å bruke ordningen slik den var ment å skulle fungere. Da hadde vi hatt pasienter hele tiden.
Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.
LILLESTRØM (Dagens Medisin): Dette sier psykiater Leif Roar Falkum, som like etter at fristbruddordningen kom, advarte mot det han mente var en motvilje fra det offentlige til å henvise pasienter til et privat tilbud:
«Pasienter blir heller avvist enn at de blir gitt et privat tilbud. Konkurranse verdsettes ikke. Alt «skal være som før». Revirtenkning dominerer. Pris og økonomi diskuteres ikke», skrev Falkum i et innlegg i Aftenposten i oktober 2006.
Da de fant ut at de måtte betale for pasientene de sendte, ble det stopp Leif Roar Falkum, Ressusrsklinikken AS
Som Dagens Medisin skriver koster fristbrudd Finnmarkssykehuset dyrt: Sykehuset mener de er fanget i en kostnadsspiral det er vanskelig å komme ut av.
«Har ikke endret seg»
Nå mener Falkum, som siden han skrev innlegget i Aftenposten har drevet Ressursklinikken AS - som behandler fristbruddpasienter i Finnmark - at lite er endret:
– Jeg mener stort sett det samme som i 2006. Slik jeg ser det, har sitasjonen ikke forandret seg vesentlig, men jeg har ikke like god oversikt over situasjonen i det offentlige helsevesenet i dag som jeg hadde på det tidspunktet – da kom jeg direkte fra jobben som avdelingsoverlege ved DPS. Men jeg har inntrykk av at situasjonen er litt lik, sier han.
Falkum peker på at det ikke er mange pasienter som får fristbruddstatus, og som blir henvist til et privat tilbud.
– Dette til tross for at kapasiteten i det offentlige ikke er god nok. Loven sier jo at pasienter skal få hjelp i det private om det offentlige ikke har kapasitet. Det hørtes jo veldig bra ut. Og – det var utgangspunktet for at vi startet klinikken vår. Vi ville bli den private aktøren som Stortinget hadde bestemt skulle gi folk hjelp når det offentlige ikke strakk til, sier han.
Norges første
I 2006 startet Falkum og to kolleger, den ene var Thor Kvakkestad i Psykia AS, det som ble omtalt som Norges første private psykiatriske poliklinikk, Ressursklinikken AS, på Lillestrøm.
Falkum forteller at den ferske klinikken de første to, tre månedene fikk henvist pasienter som fikk innvilget fristbruddstatus. «Det var før det offentlige fikk områdd seg», bemerker han.
– Men, da de fant ut at de måtte betale for pasientene de sendte til oss, ble det stopp. Poliklinikken (DPS) på Lillestrøm ble omorganisert, og det ble slutt på at pasienter ble innvilget fristbruddstatus, og med dette henvist til oss som var det private tilbudet. Min oppfatning er at dette ble initiert fra Helse Øst; fristbrudd skulle ikke forekomme. Og det ble slutt på at pasienter fikk fristbruddstatus. Slik ble det over hele landet. En stortingspolitiker uttalte at «det gikk dårlig med den forretningsideen dere hadde ved Ressursklinikken». Jukset var i gang, etter min mening, sier Falkum.
– Det er veldig rart at når alle snakker om mangelen på kapasitet i psykiatrien, og til og med Riksrevisjonen har påpekt dette; at det så å si ikke innvilges fristbrudd på pasienter.
Riksrevisjonen med mye kritikk
Riksrevisjonen har, slik Falkum viser til, med jevne mellomrom og over flere år, påpekt mangler i prioritering og behandling i det offentlige helsetilbudet til psykisk syke.
I 2015 stilte Riksrevisjonen også spørsmål om de regionale helseforetakene følger med på om private lege- og psykologspesialister har god nok kvalitet på helsetilbudet.
Ressursklinikken inngikk en avtale med Helfo om behandling av fristbruddpasienter i Finnmark høsten 2016. Falkum forteller at de egentlig hadde gitt opp forretningsideen, og sier han ble overrasket da de ble forespurt av Helfo om å gi et anbud.
– Slik fristbruddordningen fungerer i dag, så er det et effektiviseringssystem som medfører at helseforetakene må effektivisere virksomheten sin. Det er greit nok. Men fristbruddordningen innebærer at et helseforetak må betale for private aktører som kan behandle de pasientene de ikke klarte å behandle selv. Dette blir dyrt når det kommer til budsjettene deres, og det liker de ikke.
– Ikke noe marked
– Fristbruddleverandører sender regninger i millionklassen, og det er flere eksempler på at enkeltselskaper har mesteparten av inntektene i basert på behandling av fristbruddpasienter ved ett sykehus. Vil du si at det er et marked der ute, for ditt og andre selskap?
– Problemet er heller at det ikke er noe marked, det var det tidligere, men i et veldig begrenset omfang. En retning hvor man samarbeider og rapporterer mer, kunne ha vært mulig, men vil også medføre mer byråkrati. Det hadde vært en fordel om helseforetakene kunne ha sett seg tjent med å bruke ordningen slik den var ment å skulle fungere. Da hadde vi hatt pasienter hele tiden. Det ville ha vært gunstig med flere private leverandører, dette ville ha medført konkurranse som kunne virket inn på prisene, sier Falkum.
Fristbruddinntektene fra Finnmarkssykehuset har utgjort en vesentlig del av inntektene til Ressursklinikken, noe Falkum bekrefter.
– Vi fikk en begrenset tilbudsforespørsel fra Helfo om vi var interessert i å levere et anbud. Sannsynligvis hadde vi ikke tatt initiativ til dette på egenhånd, for vi hadde jo erfart at det ikke var bryet verdt, det var jo ingen som ble henvist likevel, sier han.
– Visste dere at det var snakk om et hundretalls pasienter?
– Nei, det overrasket oss. Den første oppdragsavtalen hadde for øvrig et volumtak på 11 pasienter.
– Fristbruddordningen er et økonomisk tap for det offentlige, og kan potensielt være det for dere. Hvordan kunne en slik ordning ha fungert bedre?
– Utgangspunktet var at den skulle gagne pasienten som ikke fikk hjelp i det offentlige. Men det ville jo ha kostet noe, i og med at det er det offentliges ansvar. Ett alternativ er at det hadde vært en annen instans som hadde betalt for fristbruddene; en sentral instans for eksempel. Men da hadde insitamentet for det offentlige selvsagt blitt borte. Slik det er nå, må det offentlige forholde seg til fristbruddordningen og ved dette effektivisere egen drift; ved å unngå å overlate pasienter til en privat fristbruddleverandør, sier Falkum.
Helfo reagerte på behandlingsløp over åtte år
«Ressursklinikken har flere pasientløp som har foregått over åtte år, hvor pasientene har fått mellom 221 og 449 behandlinger», skrev Helfo til Fylkesmannen i Oslo og Viken i 2019.
I mai 2019 varslet Helfo til Fylkesmannen i Oslo/Viken om det de oppfattet som lange pasientløp ved Ressursklinikken. Pasientene som Helfo viser til i denne sammenheng kommer fra flere sykehus i ulike deler av landet.
Ifølge Helfo, har Ressursklinikken «flere pasientløp som har foregått over åtte år, hvor pasientene har fått mellom 221 og 449 behandlinger».
- Landsgjennomsnittet for antall polikliniske konsultasjoner per pasient er på 12, 5, ifølge Helseatlas for 2014-2018.
Fylkesmannen i Oslo og Viken peker i sitt svar på at pasientløp over flere år kan være i tråd med god klinisk praksis. Det vises videre til at det ikke finnes noen nasjonal faglig veileder som oppstiller varighetsbegrensning av samtalebehandling innen psykisk helsevern.
Fylkesmannen konkluderte imidlertid at dette kan ha vært i tråd med god praksis, og avsluttet saken.
– Henvendelsen til Fylkesmannen gjaldt tidligere avtaler, men hvor pasientene fortsatt var i behandling. Årsaken til henvendelsen var at Helfo også var av den oppfatning av at pasientløpene dro ut i tid, opplyser Helfo pasientformidling til Dagens Medisin.
Leif Roar Falkum peker på at dette er et uttrykk for det han tidligere har sagt:
– At vi har gitt pasienter et tilbud – som avtalespesialistene ofte har gjort – og fulgt opp pasienter over tid. For eksempel har det vært mulig å holde folk i jobb ved at de har fått tett oppfølging over tid, sier han til Dagens Medisin.