Fastleger har satt flere p-diagnoser under pandemien

I Helsedirektoratets aktivitetsstatistikk for perioden mars til desember 2020, fremgår det at antallet konsultasjoner hos fastlegen knyttet til p-diagnoser har økt i alle aldersgrupper sammenlignet med 2019

• En p-diagnose omfatter både sykdom og symptom og kan bety alt fra reaksjoner på belastende livshendelser til alvorlige psykiske lidelser.
• At fastlegen setter en p-diagnose betyr ikke nødvendigvis at pasienten har en psykisk lidelse. De mest alvorlige psykiske diagnosene settes vanligvis etter en utredning i spesialisthelsetjenesten.
• Helsedirektoratet har ikke sett nærmere på fordelingen mellom sykdom og symptom er i aktivitetsstatistikken. 
• Tallene inkluderer både pasienter som allerede har en slik diagnose på det tidspunktet de oppsøker fastlegen og pasienter som får en ny diagnose i forbindelse med konsultasjonen. 
• Antallet p-diagnoser innen de ulike aldersgruppene er lite og tallene må tolkes med forsiktighet.

Økningen var størst blant flest i årets fire siste uker. Men i aldersgruppen 11 -17 år størst i uke 28-31, det vil si juli 2020.

I søylene over vises både e-konsultasjoner og ordinære konsultasjoner. 100 prosent er nivået fra 2019. Nederst i saken er det limt inn ordinære konsultasjoner og e-konsultasjoner for seg. Hele statistikken kan du lese her.

– Normal reaksjon på en unormal situasjon
– Opplevelse av ensomhet og psykiske helseproblemer er en normal reaksjon på en unormal situasjon som nå har vart i snart 12 måneder, sier Torunn Janbu, avdelingsdirektør i Spesialisthelsetjenester, divisjon for Kvalitet og forløp i Helsedirektoratet.

– Barn og unge har hatt endringer i sin hverdag både i barnehage, skoletilbud og fritidsaktiviteter . Dette har stor betydning for deres trivsel og psykiske helse. Mange har opplevd mindre sosial kontakt med venner. Mindre fysisk og sosial kontakt kan delvis kompenseres gjennom digitale kontakter. Vi må anerkjenne at noen grupper har det vanskelig, sosial ulikhet har blitt forsterket, fortsetter hun.

Janbu viser videre til at helsestasjons- og skolehelsetjenesten fortsatt ikke tilbake i normaldrift.

– 20 prosent av kommunene oppgir å ha redusert tilbud og 40 prosent har redusert tilbud om drop in på grunn av omdisponert personell til TISK og vaksinasjonsarbeid. Disse tjenestene er viktige for å fange opp barn og unge som er utsatte og som trenger oppfølging.

Les også: Slik har pandemien påvirket helsetjenesten

– Det er registeret flere pasienter hos fastlegene med psykiske diagnoser sammenlignet med 2019. Også i BUP er det en vekst på 14 prosent for unge i alderen 13-17 år fra januar 2020 til januar 2021. I samme aldersgruppe er det en økning i døgnopphold i form av øyeblikkelig hjelp. Flere helseforetak melder om store utfordringer med døgnkapasitet i psykisk helsevern for barn og unge. Dette er særlig knyttet til pasienter med alvorlige spiseforstyrrelser, oppsummerer hun. 

Ordinære konsultasjoner: 

E-konsultasjoner: