MÅ UNDERSØKES: – Økningen på høsten kan selvfølgelig skyldes etterslep som følge av pålagte smitteverntiltak i samfunnet. Årsaker til økingen må vi undersøke nærmere når krisen er over, etter pandemien, sier Per Martin Løken, som er talsperson for 245 bekymrede psykologer. 

Foto:

Sa at friske barn blir syke – dette er tallene

Friske barn blir syke, skrev 245 barnepsykologer i en kronikk. Tall fra Norsk pasientregister viser en liten økning i antall nyhenvisninger til psykisk helsevern for barn og unge. – Dette var et rop om hjelp og en virkelighetsbeskrivelse, ikke en helsestatistisk analyse, sier talsperson for psykologene.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.

Psykologer over hele landet har gjennom helga latt seg provosere av utspillet fra Ewa Ness, spesialist i psykiatri, etter at hun gikk ut og etterlyste tall bak påstandene om at flere barn og unge er mer alvorlig syke nå enn før koronapandemien.

– Når noen er bekymret for hvordan et barn har det hjemme, sender de bekymringsmelding til barnevernet. Vi meldte bekymring i offentligheten, i håp om at noen tar det videre. Det var et rop om hjelp til politikerne, sier Per Martin Løken, som er talsperson for de 245 barnepsykologene som har signert kronikken på NRK Ytring i februar.

Kronikken innledes med at «De mest sårbare barna og ungdommene er i ferd med å bli de største taperne i koronaoppgjøret». Og Løken har samlet sammen en rekke medieoppslag han mener underbygger påstandene i kronikken.

Han trekker blant annet frem Firda, som skriver at tre BUP-er i Helse Førde melder om 21 prosents økning i november og desember 2020 og 16 prosents økning i januar og februar. Ved St. Olavs hospital, skriver VG at fem BUP-er melder om en 26 prosents økning i perioden august-desember 2020, samt en 14 prosents økning fra 2019 til 2020. BUP ved Sykehuset i Vestfold har, ifølge NRK, en 50 prosents økning i antall pasienter med spiseforstyrrelser fra 2019 til 2020.

Les resten av referansene nederst i denne saken. 

Liten økning på landsbasis
Det som finnes av statistikk på landsbasis, viser liten endring i henvisningsraten til psykisk helsevern for barn og unge i perioden 2016 til 2020.

I perioden 2019 til 2020 har det vært en økning, men den varierer betydelig fra måned til måned og fra helseforetak til helseforetak.

*Nyhenviste betyr henvisninger som er vurdert og satt på venteliste i løpet av rapporteringsperioden.

*Tallene er ikke justert for endringer i folketall.

*Det er et politisk krav om at færre skal avvises. De avviste er ikke med i henvisningsstatistikken, kun de som tas inn. Helsedirektoratet rapporter ikke antall avviste i psykisk helsevern for barn og unge, slik som for voksne. 

*Gjennomsnittlig ventetid for avviklede i barne- og ungdomspsykiatrien falt med én dag fra 2019 til 2020. I perioden 2016 til 2020 ble ventetiden redusert fra 50 til 44 dager.

Få i vår, topp om høsten
Totalt i Norge ble det registrert 25.617 nyhenvisninger i 2019, mot 27.317 i 2020. Det er en prosentvis økning på 6,6 prosent. 

I helseforetakene i Helse Sør-Øst har økningen vært størst i perioden september til desember 2020 (6093 nye henvisninger), sammenlignet med året før (4278 nye henvisninger). 

Samtidig var det i perioden januar til mai 2020, færre henvisninger enn i 2019. 5865 henvisninger i 2020 mot 6348 i 2019.

Totalt for Helse Sør-Øst sin del, er den prosentvise endringen fra 2019 til 2020 på 4,5 prosent.

– Et rop om hjelp
– Dette var et rop om hjelp og en virkelighetsbeskrivelse, ikke en helsestatistisk analyse eller en forskningsartikkel. De spørsmålene hører hjemme et annet sted, frem i tid, til tjenestenivåer i alle linjer. Først i etterkant av koronapandemien får vi vite hvem den har gått mest ut over.

– Har dere vært inne i statistikkverktøyet til Helsedirektoratet?

– Jeg har ikke gått inn for å prøve å overprøve det BUP-ledere varsler om i media. Det har jeg ikke kapasitet til og det er også et ansvar som ligger lenger frem i tid. Kronikken er basert på at vi opplever å løpe fortere og ha mindre tid til dårligere pasienter.

Min faglige hypotese er at det har en sammenheng med koronapandemien. Per Martin Løken, psykologspesialist

– Et annet poeng er at vår kronikk beskriver opplevelser på tvers av tjenestenivåer. Inkludert første-, andre- og tredjelinjetjenester. Vi vet det er stor pågang i førstelinjen, derfor mener vi det blir feil å legge bare NPR-statistikk til grunn.

– En trend
– Dere skriver at flere har mer alvorlige, omfattende og livstruende psykiske helseplager enn før koronapandemien og nevner i den forbindelse både spiseforstyrrelser, psykoser og selvmordsproblematikk. Burde ikke det gjenspeiles i statistikken over nyhenviste?

– Dette er mer komplekst enn bare antallet henvisninger kan tyde på. Det handler heller ikke bare om spesialisthelsetjenesten, men en trend som vises over flere tjenestenivåer.

– Mange melder også om flere mildere psykiske vansker. Hva det skyldes, om det er smitteverntiltak i seg selv, det vet vi ikke. Men det kan være en konsekvens av at skoler ble stengt og helsesykepleiere ble omdisponert, som i seg selv er risikofaktorer for barns psykiske helse.

– Vi ser at de som fra før av ikke var syke, får problemer, og at de som allerede er i behandling, blir enda dårligere.

– Det handler altså om et opplevd press på tjenestene. Og at de vi møter i det daglige er mer alvorlig syke enn før.

«Egenskapt» etterslep?
Over mange år har man sett at antallet henvisninger til psykisk helsevern for barn og unge har én topp om våren og én på senhøsten.

Det som skiller pandemiåret 2020 fra tidligere år, er at den toppen av nye henvisninger som ofte kommer på vårparten, aldri kom, fordi tjenestene stengte ned.

– Kan det være dette «egenskapte» etterslepet vi ser i økningen nå på høsten?

– Økningen på høsten kan selvfølgelig skyldes etterslep som følge av pålagte smitteverntiltak i samfunnet. Årsaker til økingen må vi undersøke nærmere når krisen er over, etter pandemien, sier Løken.

– Er denne bekymringsmeldingen egentlig mer generelt om psykisk helsevern for barn og unge, og ikke relatert til koronapandemien spesielt?

–  Begge deler. Den akutte situasjonen var utløsende, men den må underbygges med historikk. Vi var ikke rigget for dette, verken antallet eller alvorlighetsgraden. Vi ønsker å gi et godt tilbud til pasientene våre og strekker oss lenger enn det vi egentlig har mulighet til. Min faglige hypotese er at det har en sammenheng med koronapandemien.

– Burde dere tatt noen forbehold?

– Jeg tenker at vi har belegg for bekymringen. Det er en opplevelse fra 245 psykologer på tvers av nivåer.

Styret skal orienteres
11. mars blir styret i Helse Sør-Øst orientert om bekymringene som er rettet om barn og unges psykiske helse.

«Det er grunn til bekymring knyttet til situasjonen som nå rapporteres fra psykisk helsevern for barn og unge, og som underbygges av tall fra Norsk Pasientregister. Gruppen av barn og unge med spiseforstyrrelser har hatt en relativt stor økning i 2020. Det er samtidig registrert en økning av barn og unge med spiseforstyrrelser gjennom de siste årene, og derfor må man vise varsomhet med å konstatere direkte årsaksforklaringer mellom konsekvenser av pandemien og antallet unge pasienter i behov av behandling for spiseforstyrrelser», heter det i saksfremlegget du kan lese i sin helhet her.

Dråpen som fikk det til å renne over
Joar Øveraas Halvorsen, førsteamanuensis og psykologspesialist ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og St. Olavs Hospital, skriver i en kronikk, publisert i Klassekampen (krever innlogging), at «den psykiske helsekrisen går forut for koronapandemien».

Kronikken kom som et svar på at SV-politiker Kari Elisabeth Kaski, i et intervju med Avisa Oslo, foreslår å gjennomføre den største privatiseringsreformen innen psykisk helsefeltet noen gang, med koronapandemien som begrunnelse. 

«Til tross for fagre politiske intensjoner og løfter har psykisk helsevern vært underfinansiert og overbelastet over lengre tid – og langt forut for koronapandemien. De psykiske helseplagene som potensielt følger av koronapandemien er kun dråpen som får begeret til å flyte over. Prospektive, longitudinelle epidemiologiske studier som måler psykiske helseplager både før og etter koronapandemien i den samme populasjonen tyder så langt på at pandemien har medført ingen til en liten forverring i psykisk helse. Den potensielle krisen innen psykisk helsevern handler altså i liten grad om koronapandemien, men om underfinansiering og kapasitetsutfordringer over lengre tid», skriver Halvorsen videre.

Kronikken ligger også ute på psykologiskbehandling.no.

Her er resten av referansene som Løken har sendt Dagens Medisin: 

spesialisthelsetjeneste psykisk helse politikk og økonomi nyheter helsedirektoratet barn og unge

Mest lest siste syv dager:

Powered by Labrador CMS