De stille kvinnene

Kronikk: Kristin Næss-Andresen, koordinator i hiv-ressursgruppen ved Oslo universitetssykehus (OUS) Ullevål og jordmor ved Fødeavdelingen på OUS Ullevål
Bente Bendiksen, rådgiver i HivNorge

PÅ DEN internasjonale kvinnedagen ønsker vi å rette oppmerksomheten mot en liten, og sårbar gruppe; gravide kvinner som lever med hiv. Det er kvinner som rammes av unødig smittefrykt og stigmatisering i helsevesenet, og det er behov for utvidet refusjonsordning slik at de kan ivareta best mulig smittevern overfor sitt spebarn.

To viktige tiltak kan være hjelp:

• Økt kunnskap om smitterisiko ved hiv-infeksjon kan redusere fordommer hos helsepersonell.
• Økonomisk støtte til morsmelkerstatning og utstyr for flaske-ernæring reduserer muligheten for at smitte overføres fra mor til barn via morsmelk.

MØDRE MED HIV. Kvinner som lever med hiv, får også barn. I Norge lever cirka 2000 kvinner med hiv. Mange av kvinnene har utenlandsk opprinnelse og er i reproduktiv alder. Svært få av dem er åpne om sin hiv-status, og de har en stor frykt for at hiv-diagnosen skal bli kjent.

Ved Oslo universitetssykehus (OUS) Ullevål ble 81 kvinner som lever med hiv, forløst i perioden 2012–2017. De fleste av disse kvinnene var innvandret fra Afrika sør for Sahara og Sørøst-Asia. Mange har dårlig økonomi. Kvinnene har de samme barneønsker som andre kvinner, og som alle mødre ønsker de det beste for sine barn.

FORDOMMER. God kompetanse kan forebygge fordommer. Når gravide kvinner som lever med hiv, får antiretroviral behandling, er det liten risiko for at barnet kan bli smittet. Der barnet likevel blir smittet, skjer det som oftest under siste del av svangerskapet, under fødselen eller ved amming.

Den viktigste risikofaktoren for smitteoverføring til barnet er høyt nivå av hiv i blodet til moren. Risikoen for smitteoverføring reduseres desto lavere virusnivåer kvinnen har under svangerskapet.

Med dagens antiretrovirale behandling og gode oppfølging kan kvinner som lever med hiv, gjennomføre svangerskap og fødsel med svært liten risiko for smitteoverføring til barnet.

BELASTNING. På samme måte som andre pasienter, ønsker kvinnene å bli møtt med aksept. De ønsker å bli sett på som blivende mødre, og ikke som hiv-positiv pasient i føde- og barselavdelingen.

HivNorge erfarer at det er mangelfull kunnskap blant helsepersonell når det blant annet gjelder risiko for smitte. Eksempelvis har kvinner erfart at det diskuteres hvilke smitteverntiltak som er hensiktsmessige ved undersøkelse under aktiv fødsel.

Slike opplevelser skaper en ekstra belastning for kvinner i en sårbar situasjon. Ubetenksomme kommentarer kan gjøre mye skade.

OPPFØLGING GIR TRYGGHET. Det er et godt kunnskapsgrunnlag og gode behandlingsresultater for oppfølging av kvinner som lever med hiv. Vårt mål er å legge til rette for at mødre som lever med hiv, skal møtes av helsepersonell som er kompetente og trygge i sitt arbeid.

Ved Oslo universitetssykehus HF, avdeling Ullevål, er det etablert en tverrfaglig ressursgruppe for gravide kvinner som lever med hiv. Gruppen består av gynekolog, jordmor, barnelege, infeksjonsmedisiner og infeksjonssykepleier. Ressursgruppen skal sikre god oppfølging av kvinnene gjennom svangerskap, fødsel og barseltid.

Oppfølgingen gis etter nasjonale og internasjonale faglige retningslinjer. Ressursgruppen har derfor jobbet med å formidle oppdatert informasjon til helsepersonell i fødeavdelingene som møter kvinner som lever med hiv.

SMITTERISIKO. Som de fleste andre kvinner, ønsker mange kvinner som lever med hiv, å amme sitt barn.

Det er dessverre slik at amming representerer en risiko for at hiv kan overføres til barnet. Hiv- ressursgruppen anbefaler derfor sterkt at mødrene ikke skal amme. Av smittevernhensyn gis derfor morsmelkerstatning til barn født av kvinner som lever med hiv.

Vår erfaring er at kvinnene følger disse anbefalingene og ikke ammer.

TILRETTELEGGING. Utgiftene til helt nødvendig utstyr, slik som morsmelkerstatning, flasker og smokker, kan bli en økonomisk utfordring. Både HivNorge og fagmiljøet ser at de økonomiske og praktiske forholdene må legges til rette slik at kvinnene har det utstyret de trenger for å ivareta barnet sitt på en smittevernfaglig trygg måte. Vi mener derfor at det bør innføres hjemmel for at kostnader til morsmelkerstatning samt tilhørende utstyr og annen nødvendig smittevernhjelp, er gratis for den det gjelder.

Annen smittevernhjelp er enten forskriftsfestet – som vaksiner, behandling og informasjon – eller en etablert praksis finansiert over offentlige budsjetter, uten særskilt lovhjemmel, eksempelvis kondomer og brukerutstyr. For morsmelkerstatning til barn av mødre som lever med hiv, finnes derimot ingen refusjonsordning.

Denne støtten må på plass slik at kvinner som lever med hiv, kan ivareta barna sine på en smittevernfaglig god måte.

Ingen oppgitte interessekonflikter